Nå må den historisk så viktige og fine trebebyggelsen i Trondheim sikres bedre mot brann. Sprinkleranlegg som vil verne bygningene innvendig og kan hindre de fleste brannene, er ikke så avskrekkende dyrt. Prisen er faktisk ikke høyere pr. kvadratmeter enn nytt gulvbelegg. Etter foreløpige beregninger vil 100 millioner være nok til å sikre de viktigste bygningene og en god del av den vanlige trebebyggelsen.
Til sammenligning anslås skadene ved den siste bryggebrannen i Kjøpmannsgaten til omkring 30 millioner kroner. Dette tilsvarer faktisk en tredjedel av investeringene til et sprinkleranlegg. Og det er samfunnet som betaler beløpene, uansett om forsikringsselskapene eller andre instanser forestår utbetalingene.
Dette kom frem under samtaler ved de ødelagte bryggene fredag formiddag, mens førsteantikvarene Jan Andersen og Ola Øverås fra Riksantikvarens hovedkontor i Oslo, Statens kulturvernkonsulent i Trøndelag, arkitekt Finn Damstuen, fung. kulturvernkonsulent Trond Indahl hos Fylkeskonservatoren og Trondheim kommunes kulturvernarkitekt Gunnar Houen var på den første befaring på branntomtene. Det skjedde mens brannvesenet fremdeles sprøytet vann på de siste røksentrene i bryggerestene, og mens politietterforskere i røde kjeledresser og blå vernehjelmer var på farten ut og inn i bygningene for å søke de første sporene etter en ennå ukjent brannårsak.
Førsteantikvarene Øverås og Andersen skulle egentlig til Trondheim for å se på utbedringene av taket i Bakeribygningen på Erkebispegården etter storbrannen der for bare kort tid siden.
Arbeidet der går etter planen, og regner man ødeleggelse ved denne brannen med i regnestykket - så ville enda mer av de økonomisk målbare tapene på grunn av de to brannene alene ha oppveid en vesentlig del av omkostningene til sprinkleranlegg som kan bevare all verdifull trebebyggelse i Trondheim.
Glem aldri det uerstattelige
Men viktigere enn pengene er alle de uerstattelige tapene som har rammet Trondheim denne høsten i historiske bygninger, uerstattelig kunst og like uerstattelige museumsgjenstander.
- Det er kanskje ikke helt og fullt gått opp for folk i Trondheim hvor enestående partiene langs Nidelven mellom broene egentlig er. For her har beyggene vært i daglig bruk gjennom alle årene.
De er delvis slitte og delvis i dårlig tilstand. Men både nasjonalt og internasjonalt er dette partiet så betydningsfullt at man må ta hensyn til det når planene for virksomheten på branntomtene skal drøftes. Og det må gjøres meget grundig, sier Jan Andersen.
Kopier et alternativ
- Hvordan kan man tenke seg en ny bebyggelse her - kan det bli tale om kopier av de gamle bygningene?
- Kopier i nye materialer eller kopier i ekte tømmerkonstruksjoner, lik de gamle, kan man ikke se bort fra, sier førstekonservator Ola Øverås. - Etter stor strid ble kopier resultatet av gjenreisingen av en del av den brente Bryggen i Bergen. Resultatet synes å være godt mottatt av alle nå. Gjenrising av bryggene i Kjøpmannsgaten skulle derfor i utgangspunktet være et aktuelt alternativ.
Restene må rives under kontroll
- Men vi skal ikke se bort fra at det kan bli tale om restaurering av bryggene på grunnlag av bevarte bygningsdeler, sier Jan Andersen. - Vi vet jo ikke egentlig hva som er bevart ennå. Må alt rives, må det skje under fullt fagkyndig kontroll. Bryggene er delvis målt opp, men rivning av restene vil uten tvil avdekke nye detaljer og gi opplysninger av betydning for bygningshistorien. Arkitekt Gunnar Houen fører jo en slik kontroll under utbedringen av brannskadene i Erkebispegården.
Utgravninger før nybygg
- Hva med eventuelle arkeologiske utgravninger i branntomtene?
- Hvis de bevarte delene av brannbryggene må fjernes kommer helt selvsagt arkeologiske undersøkelser av grunnen på tale.
Det dreier seg om tusen-årig havneområde, og det har ikke vært foretatt undersøkelser ved noen av nybyggene i bryggerekken.
Man må derfor ta vare på de opplysningene som ennå er magasinert langs elvehavna.
Midtbyplanen gir strenge regler
- Hvis det ikke blir tale om å gjenreise kopier av bryggene - hva så?
- Da har man på den ene side Riksantikvarens bestemmelser, men man skal også huske på at reguleringsbestemmelsene for dette viktige området - bestemmelsene i Midtbyplanen - gir både nøyaktige og strenge bestemmelser om hva som kan bygges her, skyter kommunens kultturvernarkitekt Gunnar Houen inn.
- Man vil utvilsomt se strengere på planene enn hva man har gjort før. Jeg tror at de fleste nå forstår hvor viktig det er å bevare et viktig byhistorisk særpreg, sier Jan Andersen.
- Jeg mener å registrere en stadig mer positiv holdning i kommunen til vern om historiske verdier - også bygningsmessige. Stiftsgården først
- Og nå må Stiftsgården først av alle få sitt sprinkleranlegg, sier førsteantikvarene. - Nå forstår vel alle hvor viktig det er.
