I løpet av våren neste år kommer det 18 nye bomstasjoner fordelt på 16 steder i Trondheim. Det betyr at det vil være 24 bomstasjoner innenfor kommunens grenser.

Det har satt sinnene i kok hos mange lesere av Adressa.no at bompunktene er i ferd med å bli en realitet. Nærmere 500 kommentarer har kommet inn på debatten og Facebook-siden til Adressa.no.

Leder Henning Lervåg i Miljøpakken er ikke overrasket over engasjementet rundt bompunktene, og svarer her på noen av de mest vanlige spørsmålene fra leserne.

Når kommer de nye bompunktene?

- Målsettingen er at de alle skal være på plass i løpet av mars.

Hvorfor blir bomstasjonene plassert på disse stedene?

- Det har vært en politisk prosess som har avklart hvor de skal stå. Det har vært utredet mange ulike løsninger. Det som har veid tyngst er blant annet at Midtbyen ikke skulle bli hardt belastet. Derfor har man plassert flere langs Omkjøringsveien. Vi har også ønsket å unngå å dele opp skolekretser og nabolag, sier Lervåg.

Flere reagerer på at det har kommet flere bompunkter på Byåsen. Har du en kommentar til det?

- Det er et skille mellom øvre og nedre del av Byåsen. Vi kunne hatt et nærmere Midtbyen eller nærmere Granåsen, men de ble lagt i en avstand som tilsvarer avstanden mellom punktene på Omkjøringsveien. Byåsen blir ikke mer utsatt enn andre bydeler, bortsett fra de eksisterende bommene på Sluppen. De har sammenheng med at Byåsen også får spesielt mye igjen for investeringene. De får blant annet ei ny bru på Sluppen og veiforbindelse mellom Sluppen og Munkvoll, forklarer Lervåg.

Må man betale for hver passering?

Takstsystemet skal vedtas i Vegdirektoratet, men utgangspunktet er at du bare betaler én gang i løpet av en time innenfor hvert enkelt snitt:

  • De ni bommene på innsiden av Omkjøringsveien er ett snitt.

  • De tre bommene på Byåsen er ett snitt.

  • I tillegg kommer dagens fire bomsnitt: Klett, Sluppen (inkludert Fossestuvegen), Kroppan (flyttes mot Tonstad) og Være.

  • I tillegg kommer to nye på grensa mot Klæbu

Hvorfor koster det mer i rushtid?

- Vi ønsker å fordele belastningen på veisystemene og dempe trafikken mest i rushtidene . Vi har ikke hatt gode registreringer på effekten av rushtid, men indikasjonene tyder på at det har vært noe større reduksjon i  rushtidene. Man må ha størst avgift når det er størst behov for å redusere trafikken. Dette handler ikke om å få inn mer penger, men om å ha en høyere pris i rushtiden, og så heller lavere pris utenom disse tidene, mener Lervåg.

Vil det være et pristak?

- Ja, så lenge Vegdirektoratet godkjenner det, så blir det et pristak. Det er maksimum 110 passeringer per måned.

Engasjementet rundt bomstasjoner er stort, men hva vil du si til de som er negative?

- Man må tenke seg litt om. Hvordan ville det vært uten bomstasjoner? Før Miljøpakken så hadde kommunen 15 millioner i året å bruke på veinettet. Nå vil vi kunne investere for mellom 700 og én milliard kroner. Bompengene gjør at vi også får penger gjennom Nasjonal transportplan, belønningsmidler og ekstra midler fra fylkeskommunen. Dessuten får vi redusert biltrafkken, økt kollektivtrafikken og vi unngår køer og kork. Byen ville vært helt annerledes hadde det ikke vært for bomstasjonene, sier Lervåg.

Hva vil bompassering koste?

Alle de nye bompunktene vil koste 8 kroner for personbil i rushtid (7-9 og 15-17).

Utenfor rushtid blir det 20 prosent rabatt hvis du har brikke: 6, 40 kroner.

Tunge kjøretøy betaler tredobbel takst bortsett fra i Holtermannsveien og Osloveien. I Holtermannsveien blir det femdobbel takst for tungtransport. I Osloveien blir det derimot bare dobbel takst fordi vi ønsker at tungtrafikken velger den ruta ned til Brattøra framfor Elgeseter gate.

Bompunktene mot Klæbu vil koste 20 kr i rushtid, 10 kr utenfor med 10 prosent rabatt