Klokken et minutt over halv to natt til torsdag 18. august ble det meldt brann fra Erkebispegården i Trondheim. Bare et kvarters tid senere stod flammene så høyt mot himmelen at Domkirketårnets kjente profil mot Munkegaten tegnet seg om en sort siluett i nattemørket mot en kjempestor flammesøyle og et knitrende gnistregn. Det var de to røde trebygningene, begge omkring 200 år gamle, som rammer inn Borggården - fremdeles kanskje mer kjent som Indre Kongsgård - som stod i full brann. Allerede på dette tidspunkt måtte alle være klar over at disse bygningene - Søndre Magasinbygning og Østre Magasinbygning - med hele sitt verdifulle og stort sett uerstattelige innhold ikke kunne reddes.
Middelaldersk bygningsanlegg
Erkebispegården er et enestående middelaldersk bygningsanlegg i Norden, og en av de største og viktigste nasjonalmonumenter i Norge. Brannvesenet, som hadde katastrofeutrykning, måtte sette alt inn på å hindre brannen i å slå over i de middelalderske stenbygningene. Det lyktes helt i passasjen mellom magasinbygningen og den lave gule kontorbygningen av tre mot sør.
Verre ble situasjonen der Østre Magasinbygning og det gamle militærbakeriet møttes med bare at trangt smug mellom. I fire-tiden om morgenen kjempet brannfolket en fortvilet kamp for å hindre brannen i å slå over i Bakeribygningen, som nå blant annet inneholder vestibyle og garderober for de store representasjonslokaler - foruten restaurantkjøkkenet i annen etasje.
Ilden slo over og antente takkonstruksjonene av tømmer og tykke bord, men det lyktes å slukke den før den nådde de viktigste bygningsdelene - det 800-årige Østhuset med Storsalen - den store representasjonssal og erkebiskop Eysteins to hvelvrom i underetasjen - Vesthuset med Norges eldste sentralvarmeanlegg og praktfullt dekorerte Regalierommet, Vestfløyen med Domkirkens skulptursamlinger, Vekthuset med Fanehallen og nyere avdeling med Hærmuseet.
Hjemmefrontmuseet utslettet
Men mange uerstattelige verdier gikk like vel tapt i augustnatten. I vestre delen av Søndre Magasinbygning hadde Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum sine samlinger av våpen og utstyr fra det illegale arbeidet i Trøndelag under siste krig. Det var materiell som delvis var brukt de mest berømte frihetskjempere. Hjemmefrontmuseet var under samkjøring med Hærmuseet, og museets leder, kaptein Anton Gjørv, opplyser at det dreier seg om oppimot ett tusen museumsnummer.
Betydelige arkiver med mange fotografier gikk også tapt. En stor, rettvinklet og nesten murlignende søyle ble lenge stående og ruve i flammehavet. Det var en av lyscellene fra Gestapo-fengslet i Misjonshotellet som var flyttet til Hjemmefrontmuseet.
Kanoner og militære kjøretøyer
Hærmuseet disponerte også Søndre Magasinbygning videre østover. Kaptein Gjørv opplyste under brannen at man var i ferd med å montere en større samling av kanoner og gamle militære kjøretøyer her. Blant klenodiene var også den transportable operasjonsstuen som Lottene skjenket det norske forsvar - montert som biltilhenger.
Uerstattelige modeller
Nidaroskatedralen disponerte det meste av Østre Magasinbygning. Langs Borggården hadde man lagret den store og uerstattelige modellsamling. Det vil si billedhuggernes originalmodeller i gips til alle skulpturer som er utført i restaureringsperioden. Ved reparasjoner har man kunnet bruke modellene direkte for å utbedre skader korrekt. Nå må man ta ned de skadede kunstverkene.
Apostlene fra 1830-årene opp av glohaugen
Etter hvert som Østre Magasinbygning falt sammen, fikk man flere av de store Vestfrontstatuene stå skjevt som mørke silhuetter i flammehavet. Virkningen var dramatisk. Etter en tid dukket også Hans Michelsens 12 apostler fra midten av 1830-årene opp av den glødende asken i samlet flokk.
Michelsen var født i Melhus i 1789 og ble Norges første billedhugger i moderne tid. Kong Carl Johan ga ham oppdraget. Apostlene ble aldri hugget i marmor, slik planen var, og de ble et kjent trekk i domkirkeinteriøret helt til siste krig.
Men etter hvert som den gotiske katedral ble gjenskapt, ble de mer og mer fremmede i interiøret og til slutt lagret på Erkebispegården. Det dreier seg om de første store billedhuggerverker i Norge i ny tid.
Klenodiene i Erkebispens båthus
I stenkjelleren under Østre Magasinbygning hadde Nidaroskatedralen sitt meget innholdsrike arkitekturmuseum, med mange enestående minner fra gammel tid.
Stenkjelleren med portal mot Domkirkegården gikk under navnet " Erkebiskopens båthus". Et av kirkefyrstens fartøyer skal ha stått der lenge etter reformasjonen. Nå gikk uerstattelige verdier tapt her.
Erkebispegården har i etterkrigsårene vært gransket bygningshistorisk gjennom en årrekke av arkitekt Gerhard Fischer og hans hustru, kunsthistorikeren Dorothea Fischer. En betydelig del av den kompliserte middelalderske bygningshistorie ble da klarlagt. Deretter har arkitekten, professor Erling Gjone, ledet restaureringsarbeidene og skapt blant annet de fornemme representasjonslokaler med tilliggende rom, og museumsaksjonene med Minne- og Fanehallen i stenbygningene. Bortsett fra rommene i Bakeribygningen, ble altså ingen av de restaurerte bygninger skadet eller ødelagt.
Neppe gjenreist
Men de røde magasinbygninger med sitt uerstattelige innhold er borte. Det vil antagelig bety at den Erkebispegården som folk har kjent til nå, med den lukkede firkantede Borggården neppe vil komme tilbake. Man kan ikke umiddelbart regne med at kopier eller erstatninger for de røde magasiner vil bli reist. Bygningene sto på restene av erkebiskop Aslak Bolts ringmur fra 1200-tallet. Her er det nå blitt muligheter for nye verdifulle og interessante arkeologiske utgravninger.
Katedralen i gnistregn
Nidaroskatedralen har vært Erkebispegårdens nære nabo siden 1160-årene. Katedralen har brent ned en rekke ganger. Dette var den første stobrann i Erkebispegården siden danske-kongens styrker, ledet av lensherre Eske Bille i Bergen, svidde av anlegget i 1531 - for å knuse den norske motstand mot danskeveldet. Natt til torsdag var det nære naboskapet slett ikke uten fare for katedalen. en lå midt i gnist- og gloregnet fra storbrannen. Begge katedralens arkitekter var bortreist, men verksmester Rolf Johansen fikk tidlig etablert vakttjeneste i tårnet og på takene om farlig ild skulle komme. Til sammen seks mann var på vakt i høyden - og man regnet med at det blir vaktmenn på katedralens tak et døgn eller to etter at brannen er slukket.
I seks-tiden torsdag morgen regnet man med at man hadde så god kontroll over brannen at risikoen for spredning var over. Det var brannvarslingsanlegget som meldte brannen, og det forelå foreløpig intet om brannårsaken.
