- Vi forsøkte å slukke, men dårlig vanntrykk gjorde at vi måtte oppgi alle slukningsforsøk og konsentrere innsatsen om å begrense brannen. Det er overbrannmester Øivind Berglund som sier dette til Adresseavisen, og han sier at han var meget overrasket over hvor langt brannen hadde utviklet seg i løpet av de få minuttene som gikk fra brannvarslingsanlegget ble utløst til brannvesenet var på plass. Han sier at det er på det rene at varslingsanlegget virket, men at det kan være grunn til å spørre om alarmen ble utløst uforholdsmessig sent.
- Vi konsentrerte oss i første omgang om å hindre flammene i å slå over i kontorbygningene ved siden av Hjemmefront-museets lokaler i søndre magasin-bygning, og til alt hell klarte vi å hindre at endeveggen tok fyr. Dersom den hadde gått ned, ville brannen ha utviklet seg mot Prinsens gate, med fare for antenning av trekonstruksjonene i Vestfløyen av Erkebispegården, sier Berglund.
Brannen utløste et kraftig gnistregn, som ble ført med vinden mot Nidarosdomen, og over mot Munkegaten. Berglund forteller at man lenge var redd for at gnister kunne føre til antenning både av flere bygninger øverst i Munkegaten. På grunn av dette sørget politiet for å vekke folk med sirener, i tillegg til at gårdeierne ble varslet. En stund var man også redd for at gnistregninger kunne antenne noen tre-stillaser rundt omkring på selve Nidarosdomen, og det ble derfor satt ut brannvakt på taket av domen.
Den meget kraftige varmeutviklingen gjorde at brannmannskapene flere ganger måtte trekke seg tilbake under slukningsarbeidet. I alt stilte Brannvesenet med en styrke på nærmere 60 mann, i tillegg til at mannskaper fra Sivilforsvaret også ble utkalt.
Ved 05-tiden var både søndre og østre magasinbygning fullstendig utbrent, og det oppsto en kritisk situasjon da flammene gikk over i taket til kjøkken-avdelingen i Erkebispegården. Ved hjelp av stigebiler, røykdykkere og motorsager klarte imidlertid brannmannskapene å forhindre at flammene bredte seg via taket til Østhuset, som er den aller eldste delen av Erkebispegården.
På grunn av den kritiske situasjonen begynte mannskaper fra Sivilforsvaret å berge ut verdifulle militær-faner og møbler fra den store festalen, og blant de meget verdifulle klenodiene som ble tatt i sikkerhet var erkebiskop Aslak Bolts drikkehorn, som stammer fra ca. år 1250.
Ved 06-tiden mente overbrannmester Østlund at man hadde kontroll med brannen, og at faren for antenning av takene i Østhuset var over. Kjøkkenfløyen i tilknytning til Østhuset, sammen med garderobeanlegg og toilett-avdelingen, var imidlertid da meget sterkt brannskadet, i tillegg til store vann- og røykskader.
Østlund sier at brannvesenet ikke har gjort seg opp noen formening om årsaken til brannen. - Jeg er også redd at politiet vil få store problemer med å fastslå årsaken, fordi hele bygningskomplekset er så totalt utbrent, sier han.
