Men uttalelsene til Bellona-leder Frederic Hauge om at avtalen betyr full stopp for norsk olje og gass, har han lite til overs for.

- Han må ha tatt med seg for mye Møllers tran til Paris, sier Lien til Aftenposten.

Til VG har Hauge sagt at vi må stanse oljeproduksjonen med en gang om Norge skal nå målet om 1,5 grader.

- Vi er allerede for sent ute, uttaler han til avisen.

- Jobber sammen om en ambisiøs klimapolitikk

Lien påpeker at det ikke er Norge alene som skal nå målet om 1,5 grader, men at det dreier seg om en global innsats, og at Norge jobber sammen med andre land for å nå målet:

- Det er gledelig å konstatere at så mange land går sammen med Norge om å utvikle mer bærekraftige energisystemer, sier han.

- Ingen industrier i verden har et så stramt klimaregime som vi har på norsk sokkel. Norge, Norden og EU jobber sammen om en ambisiøs klimapolitikk, sier han.

Lien påpeker at det bare er få uker siden at den britiske regjeringen sa at de skulle nå sine klimamål ved å fase ut kull og erstatte det med gass.

- Gassen importerer de fra Norge, og den vil være en del av løsningen for å få mer bærekraftig energi, sier han.

- Fortsatt plass for norsk olje og gass om 20 år

- Men hva mener du om Hauges spådom om at det vil være «game over» for norsk olje og gass om 20 år?

- Jeg mener det er plass for både olje og gass om 20 år i et lavutslipps-energisystem. Ikke like mye olje, men mer gass enn tilfellet er i dag, sier han.

- Frederic Hauge og jeg er enige om én ting: Verden er nødt til å fortsette å utvikle teknologier som senker CO2-utslipp og fanger karbon.

- Hva med den 23. konsesjonsrunden, som Bellona-lederen også mener bør stoppes?

- Det er et bredt politisk flertall for å åpne 23. konsesjonsrunde. Vi registrerer betydelig interesse fra selskapene for å søke her, sier han.

- Vi vil fortsette å ha en streng klimapolitisk ramme for aktiviteten vår, med kvoteplikter og høy CO2-avgift.

Søknadsfrist for 23. konsesjonsrunde var 2. desember. Regjeringen tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvdel av 2016. Det dreier seg om 57 blokker/deler av blokker, fordelt på tre i Norskehavet og 54 i Barentshavet.

Miljøbevegelsen har vært kritisk til utlysningen lenge, først og fremst til oljeboring i sårbare områder i den arktiske iskanten.

Nytt møte om Parisavtalen kl. 17.30

Frederic Hauge mener Sundtoft vil trolig få en tøffere jobb med å overbevise statsråder i Norges regjering enn det hun har hatt med å overbevise sine klimakolleger i Paris.

Navnet på den nye teksten er «Parisavtalen». Den er tolv sider lang og allerede oversatt til alle de offisielle FN-språkene.

Ingenting er avgjort før alt er avgjort i klimaforhandlingene i Paris. Det er derfor umulig å si noe definitivt om avtalen før den vedtas. Men tekstforslaget som foreligger, er nå et endelig utkast – det er ikke lagt opp til videre forhandlinger om innholdet.

Det overordnede målet med avtalen er ifølge siste utkast å «holde økningen i gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader over førindustrielle nivåer», men samtidig å arbeide for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

For å gjøre det mulig å nå dette målet sikter partene i avtalen mot en topp i utslippene av klimagasser «så snart som mulig».

Etter at toppen er nådd, er målet at utslippene skal synke raskt nedover mot «balanse» mellom utslipp og fjerning av klimagasser i siste halvdel av århundret.

I avtaleforslaget understrekes det samtidig at det skal tas hensyn til utviklingsland i denne innsatsen. Det vil ta lengre tid for utviklingslandene enn for rike land å nå utslippstoppen.

Innsatsen skal skjerpes

Det ligger også inne i avtaleteksten at den samlede innsatsen for å nå målene i avtalen, skal styrkes over tid.

I 2023 og hvert femte år deretter skal det gjøres en samlet vurdering av hvor verdenssamfunnet står i denne innsatsen.

I de såkalte tilleggsbeslutningene til avtaleteksten finnes imidlertid et smutthull for land som har satt et frivillig utslippsmål som strekker seg frem til 2030. De trenger ikke nødvendigvis komme med noe nytt mål i 2020.

Formuleringen er trolig lagt inn av hensyn til Kina, som har lovet at landets utslipp skal slutte å vokse i 2030.

- Grønn akselerasjon

Bellona krever at regjeringen umiddelbart får utarbeidet en stortingsmelding som viser hvordan den grønne akselerasjonen skal finne sted i praksis og i tråd med Paris-erklæringen.

På spørsmål fra Aftenposten på pressekonferansen i Paris om når Norge skal slutte å produsere fossile brensler i forbindelse med nullutslippsvisjonen, ønsket ikke klimaminister Sundtoft å svare på det så tidlig.