FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia kunngjør at de har inngått en fredsavtale, melder flere internasjonale nyhetsbyråer. Avtalen skal signeres i september.

- Ikke sovet

President Juan Manuel Santos varslet flere timer tidligere at avtalen, som gjør slutt på et halvt århundre med væpnet konflikt mellom staten og landets største geriljagruppe, skulle underskrives onsdag kveld. Ifølge den offisielle uttalelsen ligger det altså an til at selve signeringen skal skje først i neste måned. Santos sier folkeavstemningen om fredsavtalen skal holdes 2. oktober.

Fredssamtalene mellom regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen har pågått på Cuba siden 2012, og Norge har spilt en viktig rolle som tilrettelegger under forhandlingene.

– Vi har ikke sovet, men det var verdt innsatsen, sier senator Roy Barreras i et radiointervju etter at avtalen er på plass. Han ble sendt av president Santos for å forsterke teamet som jobbet med avtalen.

Takker Norge

FNs generalsekretær Ban Ki-moon gratulerer Colombia med endelig gjennomført fredsavtale. Han takker også Norge for støtten.

– FNs generalsekretær gratulerer Colombias president Juan Manuel Santos, FARC-leder Timoleón Jiménez og forhandlerne i Havanna for deres harde arbeid og tålmodighet i denne prosessen, sier en FN-talsmann i en pressemelding.

Ban Ki-moon retter også en takk til Norge og Cuba som tilretteleggere i forhandlingene.

– Nå når forhandlingene er avsluttet, vil en like avgjørende og eksemplarisk innsats være nødvendig for å implementere avtalen. FN-generalsekretæren ber om internasjonal støtte til Colombia i denne avgjørende delen av prosessen, skriver talsmannen videre.

FN lover å jobbe for fortsatt og forsterket støtte til fredsprosesser, slik organisasjonen har gjort de siste årene.

Tøffe forhandlinger

Et av de viktigste og mest kontroversielle gjennombruddene kom i september i fjor da presidenten selv dro til Cubas hovedstad Havanna for sammen med FARC-leder Rodrigo Londoño å fastsette rammene for å etterforske overgrep og forbrytelser begått av geriljaen, straff for de involverte og erstatning til ofrene.

Santos' motstandere og enkelte menneskerettighetsgrupper er kritiske til at FARC-medlemmer som innrømmer forbrytelser, slipper fengselsstraff. I stedet kan de dømmes til inntil åtte års samfunnsstraff.

En annen «padde å svelge» – Santos' metafor for de innrømmelsene regjeringen har måttet komme med – er det fremtidige synet av tidligere opprørsledere i kongressen. Et antall plasser skal holdes av til en foreløpig ikke navngitt politisk fløy utgått av FARC.

Solberg gratulerer

– Dette er en seier for hele det colombianske folk og jeg gratulerer partene, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding etter kunngjøringen fra partene i Colombia. Over 220.000 mennesker har mistet livet og over seks millioner er drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.

– Fredsavtalen tar sikte på å løse mange av de grunnleggende utfordringene som i utgangspunktet førte til konflikt ved å legge til rette for bredere politisk deltakelse, tilgang på jord og alternativer til kokaproduksjon, sier utenriksminister Børge Brende. Norge vil fortsette å bistå partene i oppfølgingen av avtalen, understreker han.

Flere år med samtaler

Siden fredssamtalene ble innledet i 2012 har partene inngått en rekke delavtaler. I begynnelsen av august i år ble partene enige om innføring av en våpenhvile.

Partene hadde opprinnelig satt 23. mars 2016 som frist for å komme fram til en endelig avtale, men har fortsatt forhandlingene på overtid. Fredsavtalen skal legges fram for kongressen i Colombia, før den går videre til folkeavstemning. Meningsmålingene viser at befolkningen er delt i synet på en fredsavtale.

Avtalen med FARC betyr likevel ikke slutten på all konflikt for en hardt prøvet befolkning. FARC er den største geriljagruppen i landet, men andre væpnede grupper, som Den nasjonale frigjøringshæren (ELN), er ikke med i avtalen som er forhandlet fram i Havanna.