Mest forunderlig er det at en datakrise som har pågått i snart ett år, og som har kostet direktør og styreformann jobben, ikke var kjent for statsministeren. Direktøren er til og med blitt bøtelagt for sine overtramp på utsalg av datatjenester fra nettverk som skal være strengt hemmelige; politi, etterretning og forsvar. Det skjedde for et halvt år siden. Men, nei, statsministeren visste ingen ting, ifølge ham selv.

Stefan Löfven er blitt presset fra skanse til skanse. Nektet lenge å uttale seg, og når han kom på banen tidligere i uken var han totalt uvitende om hva som hadde forgått i hans nærmeste kretser, statsråder inkludert. Han hadde ikke blitt orientert, han hadde ingen kunnskap om dette, og mente seg å være rett mann til å rydde opp i skandalen han fullt ut erkjente var en realitet.

Mistillitsforslagene mot tre statsråder den borgerlige Alliansen presenterte onsdag, en allianse som knapt henger sammen, men kan skaffe flertall i Riksdagen, presset Löfven til handling. Det er et nytt bevis på at den svenske statsministeren er en mann som gjerne vil styre, men som må presses til handling. I går fremsto han som en statsmann, en mann som vil ta ansvar og sørge for ro og orden, noe svenskene er meget opptatt av.

Stefan Löfven er ingen sterk leder. Han er ikke Olof Palme. Derfor er det ikke så interessant å drøfte om han nå er blitt svekket. Sosialdemokratene sitter fortsatt trygt ved makten under hans ledelse, ikke minst fordi de borgerlige ikke henger sammen og nekter å forholde seg til det innvandrerfiendtlige partiet, Sverigedemokraterna, nå med en oppslutning over 17 prosent. Den borgerlige svakhet er på mange måte Löfvens styrke.

IT-krisen i Sverige er av en karakter vi her i landet aldri har vært i nærheten av. Selv om Helse Sør-Øst hadde en grov dataglipp for kort tid siden, blir det noe annet når spioner og etterretningsfolk kan kartlegges og blottlegges i tidligere Sovjet-republikker med mer eller mindre tvilsom praksis for datasikkerhet.

Mistillit mot statsrådene i Löfvens regjering er mer enn berettiget. Også mistillit mot regjeringen hadde vært det. Men det tar altså Allianse-partiene ikke sjansen på, trolig fordi de vet sin egen svakhet. Å felle Löfven betyr at de selv må stable sammen en koalisjonsregjering, noe som neppe lar seg gjør med nødvendig parlamentarisk flertall.

Derfor vil Stefan Löfven bli sittende. Men han sitter ikke godt.