Men ingen vil ha en stygg og travel godsterminal. Slikt blir det bråk av.
Det har i 30 år vært diskusjoner og frem og tilbake om hvor det skal bygges et logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Det eneste alle ser ut til å være enige om, er at dagens løsning hører fortiden til. Jernbaneverkets omlastingsområde på Brattøra er en slags godsterminal, men har for lengst gått ut på dato. Det er bakgrunnen for at Jernbaneverket i vår har gjort ferdig en flere hundre sider lang utredning om saken. Dokumentet er en beskrivelse av flere alternativer, uten en klar prioritering. Diskusjonen har likevel fått to hovedretninger:
En terminal for bil, bane og båt øst for Trondheim, lokalisert enten på Midtsand i Malvik, eller på Hell, med mulighet for en industrihavn i Muruvik i Malvik i tillegg. En terminal for bil og bane sør for Trondheim, enten på Torgård i Trondheim, eller på Søberg i Melhus. Begge hovedalternativene har sine klare fordeler og ulemper. Saken er en klassisk interessekonflikt, der ulike hensyn står mot hverandre. Samfunnet har behov for effektive transportløsninger. Men en moderne godsterminal tar mye plass. Det bråker, trailere og tog hele døgnet, og det er ikke vakkert å se på. Noen vil kunne se det vakre selv i en godsterminal. Men for å være ærlig med både godsterminaler generelt og om trønderske bygder spesielt: Det er bare Orkanger som ville blitt forskjønnet av en godsterminal.
Striden har også et element av konflikt mellom byens voksesmerter og omlandet. I Malvik og Stjørdal er det god klangbunn for en retorikk om at Trondheim må løse sine egne plassproblemer. Ja, Brattøra og Nyhavna kan og bør brukes til noe annet enn så plasskrevende virksomhet som håndtering av gods. Men dette er ikke kun et spørsmål om hva som er til beste for byen. Det er til fellesskapets beste at riktig virksomhet blir lokalisert på riktig sted. Virksomhet som krever mye plass, men gir få arbeidsplasser i forhold til arealet, kan ikke ligge midt i en by. Uansett standpunkt, er faktum at noen av de mest attraktive byutviklingsområdene i hele landet er brikker i diskusjonen om hvor godsterminalen skal ligge.
Det er videre et element av Trondheim versus Nord-Trøndelag i denne dragkampen. Transportørene, de som frakter flatskjermer, frukt og fotballdrakter som etter hvert finner veien til våre hjem, taler med én stemme i denne konflikten. Deres budskap er at en godsterminal må plasseres sør for Trondheim. Hvis den kommer øst for Trondheim, øker transportkostnadene, fordi det aller meste av godset kommer fra Østlandet, og det aller meste skal til kunder i Trondheim. Dette faller nordtrønderske politikere tungt for brystet. De vil ha godsterminalen nord (øst) for Trondheim, med motsatt begrunnelse. En slik plassering vil redusere kostnadene for varer som skal til Nord-Trøndelag.
Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) har brakt et svenskesug inn i lokaliseringsstriden. Sandvik mener at godsterminal på Hell og elektrifisering av Meråkerbanen kan gjøre Trondheimsfjorden attraktiv som havn for varer til og fra Sverige. Svenskekortet viser at alt henger sammen med alt i denne saken. Da Brattøra ble fylt ut i sin tid, var det nettopp med håp om at Trondheim kunne bli isfri havn for varer til og fra Sverige. Det slo ikke akkurat til. Nå hviler Brattøras videre skjebne på hvor, når og hvordan det blir bygd godsterminal et annet sted i Trondheimsområdet.
Ingen har ennå holdt folkemøter for å si at det er idiotisk å bruke verdifull plass på Brattøra og Nyhavna til godshåndtering og lager. Derimot har protestene vært mange og særdeles effektive andre steder. Hell: Folkeaksjon og et massivt nei fra lokalsamfunnet i Stjørdal. Også ordføreren har snudd, fra et nølende ja til et tydelig nei til godsterminal på Hell. Muruvik: Bestemt nei fra ordfører og lokalsamfunn. Midtsand: Et minst like bestemt nei. Søberg: Politikerne i Melhus er splittet, mens innbyggerne på Søberg sier nei.
Oslo opplevde det samme da det ble sondert muligheter for å flytte godshavna lenger ut i Oslofjorden. Ingen ville ta imot. Det ryktes at folk kjøper flatskjermer og frukt også i Stjørdal og Malvik. Men de vil ikke ha i fanget varene som skal til alle andre. Det er lett å forstå motstanden. Det er nå likevel en gang sånn at et sted må en slik terminal ligge.
Øysand ble lansert som mulig sted for en godsterminal for bil, båt og bane. Hensynet til Gaulas utløp gjorde at dette alternativet raskt ble torpedert. Heller ikke Orkanger kom til finalen. Stedet ligger for langt fra jernbane. I denne sammenhengen gjelder ikke Thamshavnbanen. Det er også for langt fra E6. Men Orkanger har havn. Og kanskje viktigst: Stedet har industritradisjon. Derfor ville det trolig ikke blitt folkemøter og protester hvis Orkanger var et alternativ.
I tillegg til lokal motstand, er diskusjonen om båt og havn det største stridsspørsmålet i lokaliseringsstriden. Transportørene mener det er meningsløst å bygge en terminal som kombinerer bane, bil og båt. De viser til at båt står for en forsvinnende liten del av godsmengden i dag, og at politiske vedtak ikke vil forandre på det. For de få containerne som må til og fra skip, ligger Trondheim og Orkanger uansett bare 20 minutters trailertur unna. Tilhengerne av en fellesterminal mener det vil være en tabbe å bare bygge for bil og bane. De viser blant annet til Stavanger, der mange angrer på at en ny terminal for bil og bane ikke har forbindelse til havn.
Til syvende og sist blir det en politisk avgjørelse. De folkevalgte skal likevel ha meget gode grunner for å se bort fra transportørenes syn. Transportørene sier ganske enkelt at hvis en terminal legges øst for Trondheim, blir det mindre gods på bane og mer på bil på strekningen Trondheim – Oslo. Det er derfor et politisk valg hvor en godsterminal skal bygges. Men det finnes ikke en politiker som kan pålegge transportørene å bruke den. Selv trusselen om statlig overstyring av plan- og byggesaken kan ikke slå i hjel markedet. Og markedet er til syvende og sist ikke transportselskapene, men meg og deg forbruker.
Etter planen skal regjeringen kna forslaget neste år. Målet er at innstilling om lokalisering og statlig investering blir en del av neste nasjonal transportplan, som skal vedtas i Stortinget i juni 2013. Når en godsterminal kan stå klar, er blant annet avhengig av stedet som blir pekt ut. Det som er helt sikkert er at lokaliseringen vil være omstridt, uansett hvor den skal ligge; stygg og bråkete og skaffe oss flatskjermer, frukt og fremtidens varer.
gunnar.okstad@adresseavisen.no