Justisminister Grete Faremo reiser til Romania for å ta opp tigging, pengestøtte og kriminalitet med myndighetene. Norsk politi vet ikke helt hva tigging fører med seg av kriminalitet.
Kripos mener tigging i norske byer fører med seg tyverier, tvangstjenester og menneskehandel, men mangler tall til å underbygge dette. Kriminalitet er likevel en viktig grunn til at politiet, i likhet med Høyre og Frp, ønsker forbud mot tigging.
Men Arbeiderpartiet sier nei.
- Jeg forutsetter at all kriminalitet bekjempes så effektivt som mulig. Vi må holde den innsatsen atskilt fra det faktum at det ikke er forbudt å tigge i Norge, sier Faremo til NTB.
I tillegg til problemstillinger knyttet til tigging, skal Faremo diskutere bruk av norske EØS-midler og spørsmål om soningsoverføring på møter i Romania fredag.
Tror ikke på bakmenn
Selv om det er lønnsomt for tiggerne å tigge utenfor Romania, er ikke overskuddet stort nok til å være interessant for eventuelle bakmenn, ifølge forsker Ada Engebrigtsen ved Nova.
- Det er i hovedsak prostitusjon og vinningskriminalitet som er lønnsomt nok til at andre kan utnytte det, ikke tigging. Menneskehandel kan forekomme innen disse gruppene også, men dette er heller unntak, sier hun.
Sosialantropologen peker i et notatfra i fjor som stadig er relevant, på at romfolk har lært seg å være spesielt på vakt mot økonomisk utbytting.
Albanske Erion Jakupi har hjulpet romfolk i europeiske land de siste 15 årene, siden i fjor høst hos Frelsesarmeen i Oslo. 34-åringen, som selv er rom, har liten tro på at tiggertrafikken til Norge styres av mektige bakmenn.
-Romfolk har sine egne problemer, og de har nok å stri med. Jeg tror ikke de tvinges til å reise fra Romania for å tigge og så gi penger til en «big boss», sier han.
-Jeg har også hørt i nyhetene at romfolk har stjålet, men det finnes hvite og svarte får i ethvert samfunn.
Ser klar kobling
Libe Rieber-Mohn, varaordfører i Oslo, går mye lenger enn sin partikollega Faremo i å koble tigging med kriminalitet:
-Det er en sammenheng mellom tigging og kriminalitet. Politiet i Oslo oppgir at de bruker 25 prosent av ressursene sine på kriminalitet i kjølvannet av tigging: Tyverier, stjeling av mobiltelefoner og menneskehandel. Det betyr ikke at alle tiggere er kriminelle, sa hun i februar.
På sine hjemmesiderskriver Ap at «Tigging er uønsket. Folk skal føle seg trygge i eget nærmiljø».
I en rapportom kriminalitetstrender skriver Kripos at «personer som driver med tigging, er også siktet/dømt for vinningskriminalitet».
Politiet mener også å se en kobling mellom menneskehandel og utnyttelse til tvangsarbeid, tigging og vinningskriminalitet, og at personer fra romfolk-miljøet blir utnyttet.
Men rapporten baserer seg på enkeltsaker, og Politidirektoratet har ingen tall på antall anmeldelser, siktelser eller dommer tigging i seg selv har ført med seg.
-«Fiksere» tok lønn
Sør i Romania får NTB likevel høre dystre enkelthistorier om transport til og jobbing i Norge. En rumensk kvinne som ikke vil stå fram med navn, har flere ganger vært i Norge for å plukke jordbær.
Kvinnen fikk hjelp av romer i nærmiljøet til å komme seg til Norge for å jobbe, men «fikserne» stakk av med rundt en tredel av timelønnen hennes på 70-80 kroner. For pengene skal bakmennene ha bygd seg gigantiske hus.
I alle romdominerte områder NTB besøker i Romania, ligger svære hus, som skal være bygd av romer, side om side med jordhytter og falleferdige murhus hvor de fattige bor.
I Norge er en serber (48) og hans svigersønn (23) siktet i en sak Dagbladetbeskriver som oslopolitiets første store menneskehandel-sak med rumenske tiggere. De to skal ha hentet romfolk fra Romania til tvangsarbeid i Oslo.
Den såkalte romkvinnnesaken, hvor seks rumenere ble dømt for grov menneskehandel, er det mest kjente eksempelet på kriminalitet blant tiggere i Norge. Ofrene var barn, alle involverte var romer og fire jenter under 14 år ble tvunget til å begå kriminalitet.
