- Den første utbetalingen i januar slo ned som en bombe. Jeg tenkte, hva skal vi leve av, sier Else-Norun Kvarner.
Hun bor i en leilighet på Valentinlyst i Trondheim sammen med mannen og sønnen. Familien hadde nettopp slått seg til ro med en lavere inntekt, etter at Kvarner for 1,5 år siden ble erklært 100 prosent ufør på grunn av kraftig kronisk migrene etter nær 30 år i helsevesenet.
Nå er hun én av over 310 000 uføretrygdede i Norge som er påvirket av den nye uførereformen som ble innført 1. januar. Alle som før gikk på uførepensjon, går nå på uføretrygd.
Taper nær 6000 kroner i året
Det har konsekvenser for utbetalingene, og reformen har slått veldig ulikt ut for de enkelte mottakerne. For Kvarner ble resultatet dårligere.
- Sammenlignet med i fjor, har jeg 1400 kroner mindre utbetalt i måneden. Men det er komplisert å få fullstendig oversikt over hvordan det vil slå ut, blant annet er det skattefri i juni og halv skatt i desember. Skatteetaten kan ikke gi svar på hva det endelige utfallet blir, men det ser ut som om jeg vil tape opptil 6000 kroner i år. Det er kanskje småpenger for noen, men for meg og familien utgjør det en del, sier Kvarner.
Grunnen til at hun taper penger, er at hun nå må betale høyere skatt. Det som tidligere var en separat skatt for inntekt og pensjoner, er erstattet med inntektsskatt på begge deler. Endringen skal ifølge regjeringen gjøre det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd, og fjerne motivasjonen for å velge pensjon fremfor arbeid.
For å kompensere for den høyere skatten, er bruttoutbetalingene fra Nav hevet. Det er imidlertid ikke tjenestepensjonene som mange uføre har opparbeidet seg fra sine tidligere arbeidsgivere. Det er høyere skatt på en uendret tjenestepensjon som gjør at Kvarner taper penger.
Regjeringen: Kommer likt ut
Men selv om hun ser ut til å tape penger, er Kvarner definert som en av dem som kommer likt eller bedre ut av reformen. Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet kommer hele åtte av ti personer likt eller bedre ut. Kvarner havner i denne gruppen fordi statistikken benytter romslige intervaller.
Får man nemlig utbetalt inntil 6000 kroner mindre per år etter reformen, eller 6000 mer, har man ifølge regjeringen verken kommet bedre eller dårligere ut av omleggingen. Over halvparten av alle som mottar uføretrygd havner i denne gruppen.
Først når man taper mer enn 6000 kroner, kommer man dårligere ut, ifølge regjeringen. Dette gjelder ifølge Arbeids- og sosialdepartementet i overkant av 44 000 personer. Adresseavisen har bedt om tall som viser hvor mange som får inntil 6000 kroner mindre utbetalt i året. Disse tallene kan ikke Arbeids- og sosialdepartementet skaffe.
- Sju av ti taper
Uføres landsorganisasjon mener det er flere ting som er utelatt i regjeringens regnestykke, og at påstanden om at åtte av ti kommer likt eller bedre ut, er direkte feil. Den nyoppstartede organisasjonen har deltatt i en rekke debatter rundt uførereformen, og mener realiteten er at opptil sju av ti uføre taper på reformen.
- Dette baserer vi på undersøkelser blant våre følgere, fra artikler som er skrevet, og andre undersøkelser vi har gjort. Det er ikke noe sikkert tall, men vi mener det stemmer mye bedre enn regjeringens tall. Regnestykket har store mangler, vi får henvendelser fra fortvilte personer daglig, sier leder Laila Sandbekk.
- Medisin eller skidag
Til tross for at Kvarner ikke er definert som en person som taper på reformen, merker hun konsekvensene av omleggingen godt.
- 1400 mindre i måneden gjør at familien min må gjøre prioriteringer. Utgifter til huslån, mat og strøm er stort sett konstante. Vi må kutte på ferie og fritid. Det kan for eksempel bety at vi ikke kan ta med sønnen vår på skitur til Vassfjellet, eller til Pirbadet. Kanskje har vi heller ikke har råd til utstyret som trengs for at sønnen min skal delta på en rekke fritidsaktiviteter. Jeg trenger en del medisiner og behandlinger på grunn av sykdommen min. Jeg må vurdere om jeg skal slutte med disse i perioder, sier Kvarner.
Hun har hørt argumenter om at det ikke er en menneskerett verken å stå på ski, eller dra på ferie. Men det er ikke poenget, mener hun.
- Man måler seg opp mot hva andre gjør, spesielt med barn i huset. Det er vanskelig å måtte nekte sønnen å være med på ting, når kameratene får dra. Vi trenger ikke å dra til Syden hvert år. Men det er like dyrt å dra til foreldrene mine i Tromsø. Det er en forventning om at man skal dra på ferie på sommeren, og barna snakker om det når de møtes igjen på høsten, sier Kvarner.
Vil ikke bli stigmatisert
For å rette opp eventuelle skjevheter, mener arbeidsminister Robert Eriksson det kan bli aktuelt å se på målrettede tiltak som utlån av utstyr til fritidsaktiviteter. En dårlig løsning, mener Kvarner.
- Det kan føre til stigmatisering. Man risikerer å skape en egen kategori med «fattige» barn og familier som må låne utstyr for å kunne være med på det som andre er med på. Det er det motsatte av det vi trenger, vi må få muligheten til å bestemme selv, sier hun.
- Argumentet for reformen er at det skal bli lettere å kombinere arbeid og uføretrygd for de med arbeidsevne. Har du forståelse for at reformen ble innført?
- Ja, og jeg vil gjerne jobbe. Men jeg har vært gjennom flere år med utredninger, analyser og hatt tilpasset arbeid for å kunne stå i arbeidslivet. Ingenting virket. Det er sykdommen som holder meg utenfor arbeid, og samme hvor god motivasjon trygdesystemet gir til arbeid, forsvinner ikke den, sier Kvarner.
- Reformen er riktig
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) forsvarer reformen, men har forståelse for at enkelte kommer dårligere ut.
- Hovedtrekkene er at det skal bli lettere å kombinere arbeid og uføretrygd for de som har en arbeidsevne, sier Eriksson.
Han sier at beregningene som er gjort på endringene i utbetalingene til de enkelte mottakerne, er basert på selvangivelsen fra 2013.
- Fasiten på hvordan reformen slår ut har vi ikke før selvangivelsen for 2015 er klar, sier han.
- Uføres landsorganisasjon mener at hele sju av ti taper på reformen?
- Jeg kjenner ikke deres beregninger, og kan ikke kommentere dem, sier ministeren, som argumenterer for at reformen er nødvendig.
- Én av tre uføretrygdede kombinerer uføretrygd og arbeid, reformen gjør det lettere for disse. I tillegg har seks av ti på varig uføretrygd under 40 år fått det på grunn av psykiske lidelser. Det er feil at de skal stemples ut av arbeidslivet for alltid.
- Hva med de som nå taper penger, og ikke kan arbeide mer?
- Til disse må vi vurdere andre tiltak, gjennom for eksempel bostøtteordningen. Reduserte barnehagepriser er noe vi ser på allerede, mens målrettede stipendordninger på inntil 10 000 mer for videregåendeelever er en annen ting. For mindre barn kan vi målrette innsatsen mot treningstilbud og utlån av utstyr, slik at de kan delta på andre fritidsaktiviteter, sier Eriksson.
