Campos-bassenget, Brasil:
– Ka’ hete’ du?
Sikkerhetsoffiseren som møter oss i oransje overall og vernesko, ser unektelig brasiliansk ut. Likevel snakker hun trøndersk.
– Jeg var utvekslingsstudent på Steinkjer videregående skole. Jeg lærte norsk, men har glemt mesteparten, flirer Mariana Saravia.
Med et kanadisk, et brasiliansk og et norsk flagg på overallen, har hun ikke helt kuttet båndene til sitt gamle vertsland. Arbeidsgiveren hennes, Teekay Petrojarl, er eid av kanadiere, men trøndersk god som noen.
Her, sør for ekvator i havet utenfor Brasil, henter Teekay Petrojarl opp olje for 60 millioner kroner hver dag, året rundt. Cidade Rio das Ostras, der Mariana Saravia jobber, er et av tre oljeproduksjonsfartøyer (FPSO-er) som Teekay Petrojarl har utplassert i Brasil. Hele butikken styres fra Beddingen i Trondheim.
Gammel dame
Den brasilianske vinteren er på hell idet helikopteret går inn for landing på Rio das Ostras. Det er ikke uten grunn at byen vi forlot 40 minutter tidligere heter Cabo Frío, Kapp Kald på norsk. Med sørlig vind fra Antarktis kan det bli riktig hustrig her ute, synes brasilianerne. Sikkert ned mot 20 varmegrader.
Kaptein Tore Stenstvedt fra Bjugn og Trondheim har hatt verre dager. Før var han kaptein i Nordsjøen.
– Mye av regelverket og utstyret som brukes her, er hentet fra Nordsjøen. Vi ser igjen mange av de samme båtene, forteller han.
På Rio das Ostras har Stenstvedt vært sjef siden ombyggingen fra oljetanker til produksjonsskip i 2008. Da hadde den ærverdige gamle dama gått i tankfart i 27 år. Noe av det maritime utstyret har hengt med helt siden starten. Det blir omtrent som med en gammel bil, forklarer Stenstvedt.
– Med regelmessig vedlikehold går det stort sett greit.
Hovedproblemet hans er å holde rusten i sjakk. Tropevær og salt sjø tærer hardt på stålet. Tre spesialister jobber på heltid med sandblåser og malingssprøyte.
Trønderske røtter
Trondheimsrederiet Golar Nor brøt nytt land i Nordsjøen da nybygde Petrojarl 1 seilte ut fra verftet i 1986. Med et komplett prosessanlegg om bord var forretningsideen å støvsuge småfelter for olje, og å drive test- og haleproduksjon.
I dag har Teekay Petrojarl ti produksjonsfartøyer og 1100 ansatte. 200 jobber ved hovedkvarteret på Beddingen.
Statsoljeselskapet Petrobras betaler rundt én milliard kroner i året for fartøyene de har leid av Teekay Petrojarl. Oppdraget til Rio das Ostras er å drive testproduksjon i seks måneder fra Tartaruga Verde-feltet, som skal settes i ordinær produksjon i 2017.
Ingen fjorder og fjell
Regelverket krever at 80 prosent av mannskapet skal være brasilianere, men Stenstvedt har også filippinere, polakker og russere i stallen. I ledelsen sitter fem nordmenn.
Bjørn Inge Norbotn fra Hitra har slått seg ned for godt i Brasil. De andre reiser hjem i friukene.
Til tross for at alle har et norsk flagg på venstre skulder, er ikke mannskapet spesielt opptatt av de norske røttene, ifølge kaptein Stenstvedt. Veggene byr ikke på bilder av fjorder og fjell, i kontrollrommet finnes verken isbjørnfigurer eller lykketroll.
– De fleste tenker nok at de jobber for et internasjonalt selskap, sier Stenstvedt, som har bare godord å si om brasilianske sjøfolk.
– Det handler om å behandle folk med respekt, uansett hvor de er fra. Der tror jeg kanskje vi nordmenn har et fortrinn. Vi legger vekt på at folk skal trives.
