De fleste er solgt videre til de store selskapene med god fortjeneste.

Det viser en granskning som VG har gjort av alle de 65 oppdrettskonsesjonene som Regjeringen tildelte for fire år siden. Myndighetenes intensjon var å bygge opp små og mellomstore aktører langs kysten. Selskapene som fikk konsesjonene har solgt videre og tjent gode penger på priser som har steget i takt med lakseprisen.

Witzøe kritisk

Oppdrettsgiganten Salmar på Frøya er ett av selskapene som har kjøpt konsesjoner i denne perioden. I ett intervju med Adresseavisen i 2011 kritiserte eier Gustav Witzøe den rødgrønne regjeringens politikk:

-Vi har de siste årene brukt over to milliarder kroner på kjøp av konsesjoner. Konsesjonene som ble delt ut i 2009 omsettes nå for det femdobbelte av det selskapene måtte betale til staten. Tenk om vi i stedet kunne brukt disse pengene på forskning og utvikling, utdyper Witzøe.

Han trakk parallellen til oljenæringen, der det stilles strenge krav til kompetanse og finansiell styrke når nye lisenser tildeles. Han mener det er et stort paradoks at oppdrettsnæringen behandles på en annen måte, særlig når Salmar har brukt over en halv milliard kroner på ny foredlingsfabrikk på Frøya for å øke den lokale verdiskapingen.

Her er VGs hovedfunn:

20 av de 65 konsesjonene (30 prosent) er i dag eid av andre selskaper enn på tildelingstidspunktet. Flertallet av disse er solgt til noen av de største oppdrettsaktørene i Norge.

Sju av 2009-konsesjonene ble gitt direkte til store aktører som Norway Royal Salmon (4) og Salmar (3). I fire av selskapene som i dag sitter på de resterende 28 konsesjonene, er Nova Sea (Tomma Laks AS og Vegalaks AS), NRS (Wilsgård Lakseoppdrett AS) og Cermaq (Ballangen Sjøfarm AS) tungt inne på eiersiden.

Dette betyr at 31 av de 65 konsesjonene (48 prosent) i dag enten er videresolgt, eller eid helt eller delvis av en av de store oppdrettsaktørene i Norge.

Selskapene som fikk konsesjonene måtte betale åtte millioner kroner, tre millioner kroner i Finnmark. Til sammen fikk staten inn 485 millioner kroner. Legger man til grunn den gjennomsnittlige panteverdien som er registrert i Brønnøysundregistrene, er hver 2009-konsesjon i dag verdt rundt 33 millioner kroner.

Det gir samlet verdi på 2,1 milliarder kroner. Det betyr at prisen på konsesjonen er økt med over fire ganger. Flere kilder VG har snakket med mener dette er et nøkternt anslag.

Selges fritt

Enkelte av 2009-konsesjonene som VG har undersøkt er solgt for mellom 50 og 60 millioner. I kriteriene som daværende fiskeriminister og nåværende Ap-nestleder Helga Pedersen laget, ble det lagt stor vekt på to kriterier:

De skulle gis til «mindre aktører i næringen» og til søkere som vil legge til rette for «bearbeiding og økt verdiskapning i kystdistriktene i Norge». De 65 konsesjonene ble nemlig gitt til i alt 55 selskaper, de aller fleste små oppdrettsaktører - fra Finnmark i nord til Hordaland i sør.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker(H) sier til VG at det kommer kraftige endringer i konsesjonsbetingelsene i fremtiden. Ap-nestleder og tidligere fiskeriminister Helga Pedersen er åpen for å lære av mulige negative konsekvenser av 2009-konsesjonsrunden.

- Jeg er ikke overrasket over at rundt hver tredje konsesjon er solgt. Det er ikke knyttet bo- og driveplikt til dem og de kan fritt omsettes. Men jeg er åpen for full evaluering av 2009-konsesjonene og de nye grønne konsesjonene som skal tildeles i 2014, sier Pedersen til VG.