Altfor få brenner for læreryrket. Vi trenger et fokus-skifte på skolen, mener leder i Akademikerne Knut Aarbakke, ifølge Aftenposten.
Kun fire prosent av norske akademikere synes en lærerjobb i videregående skole virker svært attraktiv. Det viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for fagorganisasjonen Akademikerne.
- Jeg er dessverre ikke overrasket, dette er noe vi har visst ganske lenge. Likevel hadde jeg håpet tallene hadde begynt å bli bedre, sier Aarbakke. Det har lenge vært snakket om å satse på lærere og fag, på skolen generelt og å løfte lærerens status blant annet ved å skjerpe inntakskravene.
- Jeg skulle ønske at det hadde hatt den effekten at flere ønsket å satse på skolen. Men det vi ser er at det er altfor få som brenner for læreryrket og som ønsker å satse på skolen.
Les også: Mener regjeringen undervurderer økt ledighetLes også: - Den urolige perioden kan vare en stund
Lite attraktivt
Forskning viser at faglig sterke lærere gir gode læringsresultater, derfor er det bekymringsfullt at så få med akademisk utdannelse ønsker seg jobb i skolen. Undersøkelsen fra Akademikerne viser at mens 56 prosent sier at yrket ikke er attraktivt er det 22 prosent som oppfatter det som mindre attraktivt.
Det er det flere grunner til, mener Aarbakke. Lønnsutviklingen er en av forklaringene. Det er små muligheter for å premiere de av lærerne som virkelig brenner for faget sitt og som har høy kompetanse. I forhold til andre høyt utdannede har lærerne sakket akterut lønnsmessig. Men Aarbakke mener også at mye skyldes omdømme. Skolen blir ofte omtalt som et problemområde, som et slitsomt og stressende yrke med stadig større krav og mindre fleksibilitet.
- Skolen har rett og slett ikke godt nok rykte. Altfor mange snakker skolen ned som attraktiv arbeidsplass.
De gode historiene
Aarbakke mener en holdningsendring må til. At alle, fra foreldre til politikere og skoleeiere og også lærene selv har et ansvar. De må bli flinkere til å løfte frem det som er bra og fungerer godt.
Og - at det, i alle fall på kort sikt - vil hjelpe å fortelle de gode historiene, vise hva som er fantastisk med læreryrket. For svært mange lærere er det nettopp det. Hvor givende er det ikke å være med på å bygge opp en hel t ny generasjon?
Men det må også gjøres noe med kravene om pedagogisk kompetanse for å få flere til å velge en jobb i videregående skole:
- Pedagogikk er viktig – for all del, men det blir også et hinder for mange med en lang fagutdanning at systemet ikke er mer fleksibelt når det gjelder krav om formell pedagogisk kompetanse. Uten det blir du ansett som ufaglært, og det medfører blant annet at du ikke får fast jobb. Dette er noe som bør sees nærmere på og gjøres noe med, mener Aarbakke.
Les også: Oslo børs løftet seg etter dårlig startLes også: Analytiker tror oljeprisen kan falle til 30 dollar fatet
Ingeniørene prøver seg
Her får han støtte av generalsekretær Tekna, teknisk-naturvitenskapelig forening. Ivar Horneland Kristensen mener at fleksible løsninger for å tilegne seg formell pedagogisk kompetanse også vil komme mange av hans medlemmer til gode. Med den høye arbeidsledigheten innen olje- og gassindustrien er det flere som ser seg om etter nye mulige karriereveier. Læreryrket er en av dem. Kristensen har ingen konkrete tall for hvor mange som kan tenke seg å gå den veien, men interessen er absolutt tilstede, sier han. Derfor har Tekna også tatt initiativ til et pilotprosjekt i Stavanger hvor en gruppe ingeniører skal ut og undervise på tre ulike videregående skoler. De får hver sin faglærer som følger opp og gir veiledning og råd - oppstart er i september.
- På den måten får de prøvd seg og erfart hva læreryrket går ut på, sier Ivar Horneland Kristensen. Han mener skolen bør kjenne sin besøkelsestid; med stadig flere arbeidsledige innen olje- og gassektoren, bare i juni og juli ble det 70 flere av dem, er det nå skolen har mulighet til å fylle opp med mye av den realfagskompetansen den trenger.
- Vi har mange gode lærere, men trenger enda flere – særlig på vårt område. Jeg mener skolen og skole-eierne har ansvar for å gjøre arbeidsplassen attraktiv, sier han. - Kanskje kan de ikke markedsføre seg med den høyeste lønnen, men det er andre fordeler ved yrket som må frem. Bare det å nå frem til unge mennesker er i seg selv stimulerende.
Hva mener studentene?
Aftenposten møtte fire kommende akademikere på Blindern og spurte: Kunne du vurdert å bli lærer i videregående skole?
Ida Karenersen (20), bachelorstudent Medievitenskap:- For meg er det å bli lærer en back-up plan. Det er ikke noe jeg utelukker, men er nok mer en mulighet hvis jeg ikke jobber innen TV eller musikk slik jeg tenker nå. Det attraktive med læreryrket er lang ferie pluss at man møter folk hver eneste dag og vet at man gjør noe viktig. Er med på å gi elvene mestringsfølelse blant annet og føler at du har dugd til noe.
Martin Parker (28), bachelorstudent Litteratur:- Jeg har tenkt litt på det å undervise. Men det kan virke litt skummelt, for man er jo ikke garantert å få elever som er interessert. Hvis jeg visste det, da ville jeg likt det. Jeg må nok manne meg litt opp. Og også bli så glad i faget mitt at jeg vil ha glede av å formidle det selv om mottagerne ikke nødvendigvis er gira på det.
Cathrine Elisabeth Weyde Wilhelmsen (25), profesjonsstudiet psykologi:- Jeg kunne godt tenke meg å undervise i psykologi på videregående. Det hadde vært spennende å jobbe så tett innpå ungdommer - og viktig – spesielt at det kommer ut litt allmennkunnskap om psykologi når man vet at så mange sliter. Selv om jeg ikke tar pedagogikk tror jeg at jeg kan gjøre en god jobb ved å undervise og at jeg ville trives med det. Jeg liker å snakke foran folk.
Bendik Grønvik (25), bachelorstudent Sosialantropologi:- Jeg har faktisk tenkt på læreryrket så det er absolutt en mulighet. Det er tiltrekkende fordi det virker som en fin og viktig jobb. Sosialantropologi kvalifiserer ikke til å bli lærer i seg selv, men velger jeg å undervise tar jeg nok engelsk og historie eller andre fag som det er mye av i skolen i tillegg. Noen mener kanskje at det å bli lærer er et steg ned etter å ha tatt en lang fagutdanning, men det gjør ikke jeg, sier han til Aftenposten.
