Da Norges Bank satte ned styringsrenta i forrige uke, reagerte de største bankene umiddelbart med å senke renta på sine boliglån.
Det var en slik utvikling Norges Eiendomsmeglerforbund frykter. De er bekymret for at gjeldstyngede, norske husholdninger vil låne mer penger og pøse disse inn i et boligmarkedet som allerede er opphetet.
Sentralbanksjef Øystein Olsen forstår meglernes bekymringer.
Eiendomsmeglerne er redd for at rentekuttet er en feilvurdering
Tre grunner til at renta kuttes til historisk lavt nivå
«Vedvarende bekymring»
- Gjeldsveksten i norske husholdninger og utviklingen i boligprismarkedet er midt i kjernen av de tingene vi vurderer når rentenivået settes. Hovedmålet til Norges Bank er stabil inflasjon over tid. Når det er mer eller mindre på plass, søker vi også å ta andre hensyn. Herunder å hindre at finansielle ustabiliteter vokser frem, sier Olsen til Adresseavisen.
Han kaller boligmarkedet og låneopptaket i norske husholdninger «en vedvarende bekymring».
- Vi har lenge uttalt det tydelig - og vi illustrerer det også i rapporten (pengepolitisk rapport, lagt frem forrige torsdag, journ. anm.) - at vi lener oss mot den vinden, som det heter. Hadde vi ikke gjort det, ville renta blitt satt enda mer ned, sier Olsen.
Eiendomsmeglerne fryktet at en lavere styringsrente ville gi direkte utslag i bankenes boliglånsrenter, og fikk rett. Dette har også Norges Bank kalkulert med, forklarer han.
Kutter styringsrenta med 0,25 prosentpoeng
SSB: Handel bremser opp
- Man kan ikke neglisjere uheldige effekter av enda lavere rente. Når det slår ut i lånerentene, risikerer vi at boligpriser og låneveksten skyter ny fart. Det er en bekymring. Men så er det andre forhold og hensyn som nå veiet tyngre, sier han.
Noen av disse er den fallende aktiviteten i oljevirksomhet, forsterket av en fallende oljepris. Olje- og gassindustrien er sentral for utviklingen i norsk økonomi, noe Olsen illustrerte med fire kakediagrammer under et foredrag for økonomistudenter ved NTNU tirsdag formiddag.
Tirsdag kom tall fra SSB som viser at den norske detaljhandelen har bremset opp. Flere økonomer mener det private forbruket er selve drivkraften i norsk økonomi. Detaljhandelen falt imidlertid med 0,4 prosent i august.
Disse fire «kakene» er bevis på hvor avhengige nordmenn er av olje
- Hvis den utviklingen går for langt, er det en bekymring. Vi ønsker ikke at det skal skje et brått skifte i boligmarkedet eller i husholdningenes adferd. Men at det skjer en avdempet vekst i forbruket, høres ganske udramatisk ut, mener jeg, sier Olsen.
- Det føyer seg inn i det bildet vi har sett: Husholdningene har økt forbruket sitt, men ikke i takt med inntektene. En større del blir spart. Kanskje er mange, av forståelige grunner, enda mer forsiktige nå, legger han til.