– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

–Jeg har eget kontor, det har også regnskapsføreren vår og min mor Marthe som er faglig ansvarlig. Ellers er de andre ansatte i produksjonen, det er tross alt der vi skaper verdier. Vi er svært få kontorrotter her. Jeg er også mye på farten, men jeg har jo med meg telefon og pc, og da har jeg kontoret med meg samme hvor jeg er.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg kjører bil. Jeg bor på Hegra og hovedkontoret vårt er i Stjørdal sentrum. Bilturen tar sju minutter. Jeg kunne gjerne syklet, men veien er for trang og skummel synes jeg.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Jeg håper de synes jeg er inkluderende, for det forsøker jeg å være. Det kan også være at de vil si jeg er litt distre og vimsete. Men jeg vet at de liker meg, og jeg tror nok de synes at jeg er litt flink også. Nå kan de som er ansatt her jobben sin så godt, så de trenger ingen leder med pisk. Min oppgave er heller å finne nye markeder og utvide renseriet.

– Drar du på fest sammen med

dine ansatte?

–Ja, det gjør jeg gjerne, og festene er årets høydepunkter. Vi har både julebord og en samling om sommeren, og vi kan bestille billetter til et arrangement iblant. Å ta en fest sammen med jobben gir meg masse. Det er alltid trivelig og det er veldig viktig for inkluderingen og for å se alle som hele mennesker. Selv om jeg er sjefen så føler jeg at alle synes det er greit at jeg er med, jeg utgjør ingen hemsko.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

–Det må være når det er oppsigelser, det er alltid vanskelig. Alt må skje riktig, slik at arbeidsmiljøloven ikke brytes. Jeg må være konkret og saklig, selv om det er en situasjon som skaper masse følelser. Det er alltid utrivelig, men så kan det likevel være nødvendig.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

–Jeg forsøker å inspirere ved å delta, jeg merker at det er når jeg er med i selve produksjonen at jeg gir mest inspirasjon. Jeg prøver å være positiv, glad og sprudlende, selv om det ikke alltid er like enkelt.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

–Nei, jeg er ikke det. Det er jo noe med det, det er sjefen sin folk prater om og flirer av, og da blir alle, også jeg, utilpass om jeg er tilstede. Med å ikke være venn med noen av dem jeg er sjef for kan jeg unngå unødvendige konfliker.

– Er du også familiens sjef?

– Nei. Kona er familiens sjef, der er det ingen tvil.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Jeg har aldri deltatt på Birken. Jeg er ikke resultatorientert når det kommer til idrett. Jeg er med på noen lokale fotballcuper i løpet av året, men ikke for å vinne. Jeg er med for å røre kroppen og holde meg i form.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Mye tyder jo på det, siden dette er en familiebedrift og jeg som tredje generasjon har tatt over ledelsen. Men hvis Marthes renseri skulle blitt nedlagt, så er det ikke sikker at jeg ville blitt sjef et annet sted. Jeg er ikke så opptatt av det å være sjef, egentlig. Selve sjefsrollen er det jeg liker minst med min arbeidshverdag idag. Det jeg liker er å være kreativ og skape noe, sånn sett får jeg jo i den rollen jeg har i dag.