Ett prosentpoeng fra eller til når eierandelene fordeles kan bety opptil 20 milliarder kroner i bruttoinntekter for det Trondheims-baserte oljeselskapet.
– Dette er utrolig viktig for Det norske, og kan få stor betydning for verdien av selskapet, sier analytiker Øyvind Hagen i ABG Sundal Collier.
Fredag morgen skal olje- og energiminister Tord Lien (FrP) motta den såkalte plan for utbygging og drift (PUD) for det store Johan Sverdrup-feltet på Utsirahøyden i Nordsjøen. Feltet strekker seg over tre ulike utvinningstillatelser med forskjellig eierfordeling (se grafikk), og fortsatt forhandler selskapene om hvordan verdiene skal fordeles.
Ifølge NRK var det for noen dager siden krisemøte hos olje- og energiministeren der alle selskapenes toppledelse deltok. Hvis partene ikke blir enige innen fredag kan prosjektet bli utsatt.
Norsk mot svensk
Det norske er medeier i to av utvinningstillatelsene, PL 265 og PL 502. I PL 265 er oljen konsentrert i tykke lag, noe som gjør den billig å hente opp.
Svenske Lundin er stor eier i den tredje lisensen, PL 501, som strekker seg over det største området. Men her er oljen spredt tynnere utover, noe som kan gjøre den dyrere å utvinne. Det norske vil derfor tjene på at verdien per fat, ikke bare volum, tas med i beregningen, mens Lundin vil tape på dette.
Øyvind Hagen i ABG Sundal Collier regner med at Det norske argumenterer hardt for en verdijustering av reservene, men sier at dette ikke er normen på norsk sokkel.
– Derfor kan det bli vanskelig å få gjennomslag for noe sånt, sier han.
Adresseavisen har snakket med flere analytikere, og deres anslag for Det norskes eierandel i et sammenslått felt varierer fra ti til opp mot 13 prosent. De fleste tar da utgangspunkt i at eierandelene fordeles kun ut fra volumestimatene.
Hagen tror Det norske ender opp med tolv prosent. Med en oljepris på 80 dollar ved produksjonsstart i 2019 vil det gi selskapet inntekter på 219 milliarder kroner i perioden frem til 2050, før skatt og driftskostnader. Ett prosentpoeng fra eller til betyr 18,2 milliarder kroner mer eller mindre i bruttoinntekt.
Han sier også at ett prosentpoeng ekstra i eierandel vil øke verdien av selskapet med over én milliard, eller mer enn fem kroner per aksje.
Tilsvarer et lite felt
Analytiker Morten Evjenth Lindbæck i Fondsfinans sier at ett prosentpoeng ekstra i seg selv vil tilsvare et lite oljefelt, og forstår godt at diskusjonene er vanskelige.
Fondsfinans har lagt til grunn en eierandel på ti prosent for Det norske, basert på en teknisk beregning av volumene. Lindbæck synes den metoden er mest rimelig, men tror samtidig at Det norskes eierandel kan ende på elleve prosent eller mer hvis lønnsomhet også tas med.
Han regner med at Det norske og statens selskap Petoro (som er medeier i PL 265) vil argumentere for at en kombinasjon av volum og lønnsomhet skal legges til grunn, mens Lundin vil ta utgangspunkt i volum. Lindbæck peker også på at Lundin har vært ledende i letingen på Utsirahøyden.
– Man bør ikke nødvendigvis belønne Lundin for dette, men de bør i hvert fall ikke straffes, sier han, men tror selskapene blir enige til slutt.
– I det norske petroleumsregimet er det lagt opp til at selskapene skal være konstruktive, og det vil nok bli lagt merke til hvis de ikke er det, sier han.
Lien skal motta utbyggingsplanen for Johan Sverdrup i Statoils kontorer i Oslo fredag morgen.
Kommunikasjonsdirektør Rolf Jarle Brøske i Det norske sier at de ikke ønsker å kommentere forhandlingene, men bekrefter at i fordelingen av eierandeler har både prosentpoeng og promiller stor betydning for alle de involverte selskapene.
