Nyanser av mørk grå og dus blå dresskuldre står side ved side på Dokkhuset. Ideer søker penger, og penger jakter ideene som kan generere mer av det det aldri kan bli nok av.
Investinor og NVCA avholder sin årlige risikokapital-konferanse som, internasjonalt nok, har fått navnet The Norwegian venture capital conference 2015. Gründere og kapital, ansikt til ansikt, samt advokatene som følger dem. Finansdepartementets statssekretær som fra scenen snakker om aktivt eierskap, internasjonale innledere med sine suksesshistorier, nye trender og smarte grep for å sikre seg en bit av «the next big thing».
Venture er å satse penger i selskapenes tidlige vekstfase.Være med når det tar av i markedet. Eller når det man har trodd på, går på trynet.
4,2 statlige milliarder
– «Business is risky. That's why it's fun» heter det. Man må ta risiko for å kunne overleve, og å ta risiko er lønnsomt.
Det er ikke en Silicon Valley-hot shot med private interesser som snakker. Det er statseide Investinors venturedirektør Otto Frøseth. For i Norge er staten blant de største på investering av risikokapital. Selskapet forvalter 4,2 milliarder av fellesskapets kroner og sto i fjor for 42 prosent av ventureinvesteringene i Norge. Men målet er å stimulere til at private investorer skal ta en større del. Og det har begynt å løsne.
– Ventureinvesteringer har økt betydelig i løpet av det siste året. Oljeprisfall har gitt økt interesse for å få frem nye næringer, både blant politikere og investorer. Lavt rentenivå bidrar også til nyinvesteringer, sier Frøseth.
ADRESA PLUSS: Selger teknologiselskap for en halv milliard
En rødlistet art
Men det bugner ikke av norsk risikokapital. Venturefondene beskrives av enkelte som en rødlistet art. Når bransjen er samlet i Trondheim, teller deltakerlista 180 navn (ni menn for hver kvinne), mange av dem advokater. Norge har ikke flere enn en håndfull venturefond. En ganske annen verden enn den Are Traasdahl opererer i som teknologibedriftsgründer i New York.
– Investeringsvilligheten er en helt annen i USA. I USA kan du sette opp en matrise med 20 stadier i en bedrifts utvikling og tilhørende 1000 ulike bransjer og spesialiteter man kan finne investorer til. Det er nesten bare å velge, sier han.
– Det er en annen «guts», og et syn på det å mislykkes som en viktig erfaring man gjerne skal ha med seg. Hvis man aldri feiler, har man nok ikke tatt høy nok risiko.
ADRESA PLUSS: Orkdalingen ble teknologimilliardær i New York
Årets entreprenør i New York
Are Traasdahl, opprinnelig fra Fannrem i Orkdal, men bosatt i New York, har tatt en kjapp tur over dammen for å holde innledning. I tillegg til å være kåret «Årets entreprenør» i New York i 2014 av Ernst og Young, være gründer og administrerende direktør bak bedriften som er rangert som USAs tolvte mest lovende selskap i 2014, Tapad, er han nevøen til Otto Frøseth.
Det hjalp, for å få suksessgründeren til Trondheim, hvor han selv studerte på 90-tallet, for å dele av sine erfaringer. Samt komme med noen råd om hva Norge kan trenge av endring for å få frem de beste businessene.
Trøndersuksess i New York
Blant dem som vil høre hva suksessgründeren har å si, er Senterparti-nestleder og fersk oljeselskapsgründer, Ola Borten Moe. Mens Okea-partner Erik Haugane er på Dokkhuset hovedsakelig for å fiske investorer til tre av sine andre prosjekter, er Borten Moe, ifølge ham selv, på konferanse for å lære.
Voksende venturemiljø
– Norge er heldigvis i ferd med å få oppbygd kapital og investeringsmiljø, og vi ser en utvikling der. Og selv om Norge har mulighet til å bruke staten mer aktivt, er min personlige mening at vi like mye må legge til rette for å bygge opp under private miljøer og initiativ, sier Borten Moe.
– Det trengs et helt økosystem av ulike aktører for å fremme nyskapingsmiljø. Riktige folk som har troen på å få til noe nytt og som ikke gir opp. Og, ikke minst, kompetanse bak pengene som investeres, spiller Traasdahl inn.
Trondheims-regionen har store nyvinningsfortrinn med teknologimiljøene i og rundt Sintef og NTNU. Det er de enige i både Frøseth, Traasdahl og Borten Moe. Men på noe USA-nivå i suksessjakt er vi ikke .
– Den største forskjellen er nok mentaliteten. For amerikanere er det å mislykkes en viktig del av det å oppnå suksess. De som slår holdet i veggen til veggen gir etter. I Norge går man i fellen i det å gå til det kjente og trygge, sier Traasdahl og fortsetter:
– Da jeg studerte på Gløshaugen, ble vi opplært i å søke til de store selskapene. Veldig få gikk til små firma, og det sier noe om motviljen mot å ta risiko. Denne mentaliteten bør utfordres for å lykkes mer.