Regjeringen øker bistanden med over 1 milliard kroner til i alt 32,5 milliarder i 2015. Det betyr at det mangler nærmere 600 millioner kroner for at 1-prosentmålet skal oppnås.

Dermed er det duket for harde forhandlinger med samarbeidspartiene. Kristelig Folkeparti og Venstre har tidligere varslet at de vil bruke sin posisjon på Stortinget til å sikre at bistanden oppfyller 1-prosentmålet i hele regjeringsperioden.

Største noen gang

I en epost til NTB sier utenriksminister Børge Brende at bistandsbudsjettet er det største noensinne.

– Vi øker blant annet budsjettet med nesten en halv milliard til humanitære formål. Vi øker med over en halv milliard til utdanning, med en særlig prioritering av barn i konflikt. Vi gjør også betydelige grep for å styrke resultatene av bistanden og sikre at pengene brukes best mulig, blant annet gjennom å konsentrere antall land vi gir bistand til, utdyper han.

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt mener på sin side det er skuffende at regjeringen legger fram et bistandsbudsjett som den «vet ikke har støtte i Stortinget». KrF har vært krystallklare i sine budsjettkrav, påpeker hun.

– Bistandsprosenten er viktig spørsmål for hvordan Norge blir oppfattet i verden, nå legger regjeringen igjen opp til et politisk teater om bistanden, sier Huitfeldt.

Organisasjonene er skuffet

Hjelpeorganisasjonene reagerer på at regjeringen går bort fra 1-prosentmålet.

– Regjeringen går bort fra et viktig prinsipp om at vi skal gi 1 prosent av landets samlede inntekter til dem som trenger det mest i verden. I stedet kutter de i støtten til dem som trenger det mest, for å finansiere skattelette her hjemme, sier kommunikasjonssjef i Redd Barna, Line Hegna.

Norsk Folkehjelp peker på at det er flere store kriser i verden i dag enn det har vært siden andre verdenskrig.

– Vi burde dermed satset mer på å hjelpe de i verden som trenger det mest, sier generalsekretær Liv Tørres.

Flyktninghjelpen oppsummerer sin reaksjon i ett ord: skuffende.

– I disse krisetider er det totalt uakseptabelt at bistandsposten ikke er på 1 prosent av budsjettet, sier Rolf Vestvik, samfunnsdirektør i Flyktninghjelpen.

Konsentrasjon

Regjeringen vil kutte i antall land som mottar norsk bistand fra dagens 116 til 84 land. Tolv av landene skal være såkalte fokusland der innsatsen skal styrkes ytterligere.

Den første gruppen, såkalt sårbare stater, omfatter Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan. I de andre seks landene – Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal og Tanzania – skal det særlig satses på næringsutvikling.

Bistanden til en del mellominntektsland og land der norsk bistand er mindre omfattende, skal fases ut over tid. Latin-Amerika blir trolig den regionen der flest land kuttes ut.

– Inngåtte avtaler skal ikke brytes, sier utenriksminister Børge Brende (H) i en pressemelding.

Prioriterte områder

Høyre har tidligere lovet en «historisk satsing» på bistand, og regjeringen vil satse særlig på områdene utdanning, nødhjelp, helse, næringsutvikling, klima og menneskerettigheter.

Den største økningen skjer på utdanning, der støtten økes med 550 millioner kroner til nærmere 2,4 milliarder i 2015. Målet er å doble utdanningsstøtten innen 2017.

Regjeringen foreslår også å øke innsatsen til humanitær bistand og nødhjelp med 424 millioner kroner til i overkant av 3,3 milliarder kroner.

Arbeidet for global helse styrkes med 150 millioner kroner til 2,9 milliarder. 1,3 milliarder av dette skal gå til vaksinealliansen GAVI.

Støtten til næringsutvikling økes med 290 millioner kroner. 240 millioner går til investeringsfondet Norfund, som i 2015 vil få i overkant av 1,7 milliarder kroner.