- Sitter du i landskap eller kontor?

- Vi er fire-fem personer som sitter i lokaler i Krambugata, tvers over Olavskvartalet. Alle vi i administrasjonen har egne kontorer, mens musikerne som er tilknyttet Trondheimsolistene jobber i prøve- og konsertlokalene. Jeg satt 13 år i landskap før jeg for ti år siden gikk fra bank til musikk. Jeg er slett ingen motstander av landskap, men eget kontor passer meg også fint. Alle dører er stort sett åpne.

- Hvordan kommer du deg på jobb?

- I prinsippet går jeg. Jeg bor på Sverresborg, så gåturen tar rundt 25 minutter. Men jeg må vel innrømme at om vinteren blir det en del bilkjøring, men det er strømbil og vi er ofte to i bilen.

- Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

- Jeg tror de vil si at jeg er åpen, engasjert og effektiv. I Europa er det vel ikke noen som spiller så mange konserter som oss, og med en så høy aktivitet må vi få ting unna. Alle her er svært engasjerte i det vi holder på med, dette er like mye livsstil som jobb. Derfor teller jeg heller ikke arbeidstimer, vi får tak i hverandre til alle mulige tidspunkt. Vi er også åpne med hverandre, vi er alle her sosiale folk som trives godt i lag.

- Drar du på fest sammen med dine ansatte?

- Ja, det gjør jeg gjerne. Trondheimsolistene er mye på reise, og etter to uker på turne er det naturlig å avslutte med en fest. Jeg mener det sosiale er fryktelig viktig. Skal alle yte maks, må vi ha en god tone oss imellom. Hadde vi ikke tålt trynet på hverandre, så hadde det ikke blitt god musikk, for å si det slik.

- Er du også med på nachspielene?

- Nei, egentlig ikke. Jeg har fått nok vett med årene til å vite at det kommer en dag dagen etterpå, så jeg klarer som oftest å lure meg unna.

- Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

- Vi er en liten organisasjon som er helt avhengig av at hver og en passer inn og gjør en god jobb. Det er i utgangspunktet ikke alltid like enkelt å få noen som ikke fungerer til å skjønne det selv, men så lenge du klarer å ha kontinuerlig dialog og selv oppfører deg som folk, så blir de vanskelige prosessene og avgjørelsene veldig mye mindre vanskelig. Nå skal det sies at det er sjelden vi kommer borti problemet, nå er vi en ekstremt effektiv og god administrasjon. Det fungerer optimalt når alle ledd tar avgjørelser og jobber selv, og så må jeg ha full tillit til hver enkelt.

- Hvordan inspirerer du dine ansatte?

- Vi har alle et veldig engasjement for det vi holder på med, hvor jeg også tror mitt engasjement smitter over på mine kolleger. Vi trenger ikke å leie inn coacher for å motivere oss, for her kommer motivasjonen av seg selv. Alle yter mer enn det man egentlig skulle forvente.

- Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

- Vi renner ikke ned dørstokken hos hverandre, men trives godt sammen. Vi blir godt kjent under mange og lange reiser, på en flytur til Argentina på 14 timer med en kollega på hver side har du mer enn nok tid til å bli kjent. Så på fritiden kan det være greit å møte andre.

- Er du også familiens sjef?

- Jeg har fått lov av min kone til å svare ja på dette spørsmålet, men vi er nok sjef begge to. Vi har to barn på 10 og 13, så det er aktive ettermiddager og mye å organisere.

- Hva er ditt beste resultat i Birken?

- Jeg ser ikke poenget med å skryte på meg Birken og vise alle andre at jeg går fort på ski. Flere av dem som roper høyest, skulle blitt med meg for å hugge ved i Hamneslia i Surnadal hvor jeg har hytte, da hadde de nok blitt svette.

- Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

- Bare hvis jeg fortsatt får lov til å ha drømmejobben, og jobben som daglig leder i Trondheimsolistene er absolutt drømmejobben. Samtidig vet jeg jo ikke hva som kan dukke opp i fremtiden, og det er slett ikke slik at jeg må være sjef.