– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Jeg er en liten nomade og flytter litt rundt i vårt åpne landskap. Sitter et par måneder på samme plass, flytter så på meg. Slik blir jeg godt kjent med alle som jobber her.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg går. Jeg går alt jeg kan. Jeg bor på Singsaker og jobber på Nedre Elvehavn. Fra Solsiden til kundemøte på Sluppen – jeg går. Jeg liker å gå for å få tid til å tenke, samtidig som det gir meg energi. Jeg har også påtatt meg en selvpålagt sykkelpolitirolle. Jeg lærer syklister forskjell på fortau og sykkelsti og for eksempel at det er et gatetun ved Kalas & Caanasta, ikke en sykkeautostrada. Jeg bruker min plass som gående på fortauet.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Etter hvert håper jeg de mener at jeg er en lyttende, men klar sjef. Det med litt tid er viktig, da jeg nok ikke bør stille på landslaget i førsteinntrykk. Jeg kan virke vel brå og direkte har jeg fått høre opp gjennom åra. Jeg ser også pottesur ut selv om hele meg smiler innvendig.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Jobbfester ja, og mer private hvis jeg inviteres.

– Er du også med på nachspielene?

– Nope. Nachspielene har de ansatte fått ha for seg selv så lenge jeg har vært sjef, den regelen begynte jeg med allerede da jeg var i P3. Nachspielet er et sted de ansatte kan få snakke dårlig om meg, uten at jeg er der. Når det er sagt så er jeg uansett ikke med på nachspiel, det er jo egentlig bare et stort tull.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

– Nedbemanninger er det mest krevende en sjef gjør, og svarer ikke en sjef det så bør ikke vedkommende få lov til å være sjef. Nedbemanning er en stor omveltning for den som berøres, selv om det også kan være en mulighet for en ny karriere. Å bli nedbemannet behøver slett ikke bety at det er en dårlig medarbeider, det kan i stedet skyldes at det er feil gruppesammensetning. Som leder må jeg se den det gjelder i øynene og forsøke å bidra i reisen videre med å se nye muligheter. Det er viktig å få med at det ikke er synd i sjefen som må nedbemanne, slett ikke. Men det er en vanskelig avgjørelse på vegne av den det gjelder, og derfor må det gjøres med godt håndverk og respekt.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

– Ved å se dem i jobbhverdagen, og vise i praksis at det de mener faktisk betyr mye for bedriften. Det tar tid, men den tiden må jeg finne. Blir det for mange møter, så må jeg heller si nei til et møte. Å se de ansatte er den viktigste delen av jobben min.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

– Nei, eller kanskje litt ja. Egentlig er svaret nei, jeg forsøker å holde mest mulig profesjonell avstand, men så klikker jeg sammen med noen, og da blir vi venner likevel.

– Er du også familiens sjef?

– Dattera mi har akkurat flyttet inn i et kollektiv på Møllenberg, så nå bor jeg alene.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Jeg har aldri deltatt i Birken, og har overhodet ikke tenkt å delta heller. Jeg trener litt med vekter, men stort sett går jeg. Det er god trening i å gå, og så er det fint som avkobling. Jeg tar ikke telefonen, å gå er min me-time».

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Ja. Jeg liker å lykkes gjennom andre.