– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Jeg har eget kontor, og kunne nok ikke sittet i et helt åpent landskap. Men kontoret mitt ligger like ved inngangen til butikken, og døra er alltid åpen. Det er et bevisst valg at jeg sitter her, på et sted hvor jeg hele tiden får tatt butikken og verkstedet på pulsen. Jeg får med meg alt som skjer, alle som går inn og ut, og er lett tilgjengelig for alle, både ansatte og kunder. Jeg vil ha et lignende kontor når vi flytter også.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg kjører bil, og er jo programfestet til å si at jeg kjører Peugeot, og det gjør jeg selvsagt. Å kjøre bil til og fra jobb er en del av jobben; jeg kjører ulike modeller hele tiden, for jeg må ha totaloversikt over alle modellene til enhver tid. Derfor tester jeg blant annet ut de ulike Peugeot-modellene mellom hjemmet på Nidarvoll og butikken/vekstedet i Bjørndalen.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Jeg vil tro de vil si at jeg er tilgjengelig for alle, og både jordnær og energisk. Jeg brenner for det jeg holder på med, og hjelper til der det trengs. Men jeg kan nok også være litt utålmodig.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Vi har en årsfest, og den er jeg selvsagt med på. Men jeg er ikke med på alle de andre festene. Det handler delvis om at jeg må disponere tiden min, jeg har to små unger og jobber mye, så det er rett og slett begrenset med tid. Men det handler også om at jeg ikke finner det naturlig for meg å delta; de ansatte skal få slippe å ha med seg meg på lønningspils.

– Er du også med på nachspielene?

– Nei, livet har lært meg at det som skjer etter klokka ett om natta er det sjelden verdt å få med seg, så da takker jeg for meg.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

–I mai i fjor brant verkstedet vårt ned til grunnen. Jeg husker godt følelsen da brannmannskapet hadde dratt og den siste røyken la seg. Det har brent seg fast som en vanskelig tid, hvor jeg måtte ta raske av-gjørelser: Hvordan skulle vi komme i drift igjen raskest mulig? Det brant en lørdag, og allerede klokka ti mandagen etter var vi i gang igjen, i nytt lokale. Kundene merket nesten ikke at verkstedet hadde brent ned. Det beviser at de riktige avgjørelsene ble tatt, men jeg husker den helga som en tid med mange vanskelige beslutninger for hele organisasjonen.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

– Det gjør jeg gjennom engasjementet mitt og det gode humøret. Og med at jeg deltar i alt, fra støvsuging til strategisk planlegging. Jeg er med på alle mulige oppgaver, og tror jeg inspirerer ved å ikke sette andre til noe jeg ikke ville ha gjort selv. Jeg prøver å være flink til å gi ros for god innsats.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

– Nei. Jeg har venner på jobb, men vi er ikke omgangsvenner, dem har jeg privat. Å være omgangsvenn med ansatte kan gjøre ting vanskelig, og det kan skape mistanker om blant annet favorisering.

– Er du også familiens sjef?

– Nei, i familien er det delt ledelse. Eller, jeg er hagesjef da. Hagen har liksom blitt mitt ansvarsområde.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Jeg har ikke deltatt i Birken, og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Skogen og fjellet er for meg noe som skal nytes i fred og ro, det er ikke et sted for å konkurrere i et gjørmebad. Jeg skulle vel trent mer, men hverdagene er for hektiske og jeg vil uansett ikke ut i fjellet med startnummer på brystet.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Jeg ønsker i alle fall å være det i mange år til. Det er morsomt å jobbe med bil, jeg liker gjengen jeg jobber sammen med og jeg trives i den rollen jeg har.