– Jeg har ingen forståelse for dette. Ingen kommuner har noen unnskyldning for ikke å ta inn lærlinger.
– Dette vitner om liten forståelse for viktigheten av fagopplæring.
Det sier distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag, Kristian Tangen, når Adresseavisen forteller ham om beslutningen Klæbu kommune har tatt. I går sendte han et brev til Klæbu og alle andre kommuner hvor han ber dem om å øke antall lærlingplasser, og ta sin del av jobben med å utdanne fagarbeidere.
Klæbu-ordfører Jarle Martin Gundersen (Sp) innrømmer da også at beslutningen om lærlingestopp langt fra er ideell..
– Dette oppleves ubehagelig. Jeg føler at dette ikke er en riktig måte å spare penger på i årets budsjett. Vi ønsker å ta inn lærlinger. De er en ressurs, sier Gundersen.
Når ikke målsetninger
Da er det sikkert mager trøst at kommunen hans lang fra er alene om å tilby altfor få lærlingplasser.
Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser nemlig at 7 av 10 trønderkommuner ikke klarer det årlige målet om å ta inn én ny lærling per tusen innbygger. Nå skal dette målet nås innen 2020. Men fra 2013 til 2014 peker pilene ned. Ikke opp.
Samtidig øker søkingen til typiske «kommune-fag» som helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider. Ja, kommunesektorens organisasjon KS har i flere år oppfordret norsk ungdom til å søke nettopp disse fagene gjennom kampanjen «Bli helsefagarbeider».
I denne kampanjen argumenteres det med at det er stor underdekning innenfor dette fagområdet og at en slik jobb derfor vil være sikker.
Den påstanden er imidlertid vanskelig å få bekreftet om man ser på årets lærlingeopptak. Tall Adresseavisen har fått fra inntakskontorene i Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune viser nemlig det stikk motsatte.
Ord og handling
Av totalt mer enn 700 ungdommer som fortsatt står uten lærlingplass, er det over 100 som venter på få fullføre sin utdannelse innen helsefag og barne- og ungdomsarbeid.
At det er et paradoks, har KS sin direktør for interessepolitikk, Helge Eide, ingen problemer med å innrømme.
– Det bør være en sammenheng mellom det behovet for arbeidskraft kommunene formidler man har og antallet lærlingplasser man tilbyr, sier Eide.
Samtidig uttrykker han forståelse for at Klæbu og andre kommuner kutter i antall lærlingplasser.
Positivt innenfor bygg
– Økonomiske rammer er et argument når man velger å kutte lærlingplasser. Og norske kommuner har stram økonomi, sier Eide før han raskt legger til:
– Men det er et skoleeksempel på hvordan kortsiktig gevinst kan stride med langsiktige mål.
Også Ove Austmo, funksjonsleder for fagopplæring i Nord-Trøndelag fylkeskommune har noen ganger problemer med å skjønne kommunenes prioriteringer.
– For meg virker det som om de sliter med å lage et system som sikrer de langsiktige behovene for arbeidskraft. Det er synd både for kommunene og de som ønsker å jobbe der, sier Austmo.
Han jobber fortsatt med å skaffe lærlingplass til godt over 200 ungdommer.
– Vi har funnet plasser til omtrent like mange som i fjor. Men årets kull er større enn på mange år, derfor står flere uten plass i år enn i fjor, sier Austmo.
– Samtidig vil jeg legge til at det ikke er like ille innfor alle fag. Byggebransjen har fått mye oppmerksomhet, men her har vi god dekning så langt.
Totalt har om lag 2000 søkt lærlingplass i Sør- og Nord-Trøndelag. Når 700 fortsatt står uten tilbud, betyr det at én av tre står i fare for ikke å få fullført den utdannelsen de ønsker.
