- Min påstand er at de useriøse, kjeltringene i vårt arbeidsliv, har utviklet seg og ligger et hestehode foran myndighetene, sier Eriksson.

Torsdag var arbeids- og sosialministeren hos Næringsforeningen i Trondheimsregionen (Nit) for å fortelle om regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, blant annet skatteunndragelser og brudd på lover om lønns- og arbeidsforhold.

Eriksson tror tidligere tiltaksplaner mot slik aktivitet har virket, men at både tilpasninger fra de kriminelle og utviklingen i det norske arbeidslivet øker risikoen for slik kriminalitet. Han trekker særlig frem manglende tilgang på fagarbeidere i mange bransjer, som kan gi et marked for useriøse aktører.

- Når vi ser ti år frem i tid så kan vi ha underskudd på fagarbeidere på 90 000. Da ser noen muligheten for å komme seg inn i dette markedet ved bruk av svart arbeid, sier han.

Flere tiltak

Statsråden peker på at regjeringens tiltak mot arbeidslivskriminalitet blant annet omfatter færre kontraktsledd i særlig utsatte bransjer, mer omfattende lærlingordning, og bedre identifikasjonskontroll.

Han har også stor tro på flere koordinerte tilsyn mellom etatene, og trekker frem avdekkingen av arbeidsforholdene i dagligvarekjeden Lime som et resultat av det siste. Men sier at dette ikke vil være nok for å stanse utviklingen.

- Vi har sett hvordan disse miljøene utvikler seg, og vi kan aldri si at vi gjør nok, eller er på forskudd. Men vi kan sørge for at forspranget som kjeltringene har blir mindre og mindre, sier Eriksson.

Han at alle parter i arbeidslivet må være på tå hev. Statsråden derfor innkalle til et topplederforum på nyåret hvor arbeidskriminalitet vil være tema, der man skal se på hvilke nye tiltak som må settes inn.

318 tips om juks

I Trondheim har byggebransjen etablert sin egen uropatrulje, som er et samarbeid med arbeidsgiversiden og Fellesforbundet. Prosjektleder Vidar Sagmyr sier at de siden 1. mars har sendt 318 tips om mulig juks til myndighetene, og det er særlig tømrerfag og malerarbeid som er sterkt representert.

Sagmyr sier at seks av ti saker omhandler tjenester utført for privatpersoner, men tror det er store mørketall.

Blant håndverkerne og andre næringsdrivende som deltok på Næringsforeningens møte var det også særlig privatmarkedet som var den store bekymringen.

- Markedet er nesten borte for oss seriøse bedrifter, sa en av deltakerne til Eriksson.

Vil ha skattefradrag

Det de fleste etterlyste var innføring av et såkalt rot-fradrag, nemlig skattefradrag for håndverkertjenester i private hjem. Forkortelsen rot står for rehabilitering, ombygging og tilbygg, og er inspirert av en lignende ordning i Sverige.

Finansdepartementet har utredet effektene av å innføre et slikt fradrag i Norge, men kommet til at det vil være et kostbart og lite effektivt virkemiddel mot svart arbeid.

Eriksson ble flere ganger utfordret på hvor regjeringen ikke hadde innført rot-fradrag også i Norge. Det ble uttalt at det nærmest er 100 prosent oppslutning om dette i byggebransjen, og at oppdrag i det private markedet særlig var viktig for utdannelsen av lærlinger.

Statsråden sier at regjeringen aldri har lovt å innføre et slikt fradrag, bare å utrede effektene av det. Han sier at man strides om de reelle effektene av ordningen i Sverige.

- Men jeg tar med meg innspillet tilbake, og jeg skal si til finansministeren (partifelle Siv Jensen, journ.anm.) at det er et klart krav om at vi ikke må slippe rot-fradraget, svarer han.