1. april er det varslet en prisøkning på byggevarer på alt fra ti til 30 prosent.
Den varslede prisøkningen skaper hodebry for økonomien i prosjekter som allerede er kontraktfestet på pris, forteller prosjektleder Håvard S. Norum i Sparbygg AS.
Byggeselskapet driver med alt fra rehabilitering til nybygg for private, næringsliv og offentlig, hovedsakelig på Innherred.
De merker har aktiviteten nå begynt og tatt seg opp etter en litt roligere vinter.
– Ja, det er ikke til å stikke under en stol. Likeens som til de andre byggefirmaene har vi en del kontrakter som ikke skal indeks-reguleres. Der har vi en case, sier prosjektleder Håvard S. Norum i Sparbygg AS.
En mulighet til å tape mindre penger på prosjektene er å hamstre byggevarer til prosjekter.
Hodepine
– Men da er man avhengig av lagringsplass til det også. Så der er ei hodepine. Som regel får vi varene kjørt rett fra forhandler til byggeplass. Vi vet vi har muligheter til lagringsplass, men det handler om hva som er praktisk og fornuftig også. Det er en kostnad også ved å kjøre varene til lagringsplass og senere til byggeplass, påpeker Norum.
Sparbygg AS har det meste av sine prosjekter på Innherred, alt fra private og næringskunder til det offentlige.
– Hvilke produkter merker dere størst økning på?
– Vi har ikke fått de endelige tallene ennå, kun at prisen kan stige inntil en prosent. Men det har vært snakk om at isolasjon og gips øker mest med over 20 prosents økning. Dette er også veldig romstort å lagre. Prisene på stål er jo en jojo for tida, men det handler ikke vi så mye av.
Sluttkunden får regninga
Så langt har de ikke merket at potensielle kunder setter seg på gjerdet.
– Men det kan være folk som vurderer å sette i gang noe vil avvente i håp om at prisene går ned igjen. Det så vi under forrige prisoppgang. Da var det ikke bare private, men også offentlige kunder.
– Hva tenker du om sommeren?
– Markedet har egentlig oppført seg som forventet med mange flere forespørsler nå enn i vinter. Så helsvart er det ikke.
– Men det blir dyrere for dem som ikke allerede har tegnet kontrakt?
– Det blir det, helt klart. Det er sluttkunden som får regninga til slutt.
– Blir vant til prisvarsler
Daglig leder Erling Fuglesang i FuglesangDahl sier han begynner å bli vant med stadige prisvarsler på byggevarer.
– Men det er ikke synd om oss. Det er synd på dem i Ukraina, ubeskrivelig synd. Så jeg synes det er vanskelig å klage.
– Taper dere penger?
– Ja, på enkelte prosjekter med fastpris har vi gjort det i to år. Men vi er forsiktige og tar forbehold om fastpris og prisregulering på enkelte prosjekter.
Byggeselskapet hans har ingenting på lager, men ser ikke bort fra at de handler inn ekstra av enkelte varer før 1. april.
Han venter de største prisøkningene på oljebaserte produkter isopor og styrofoam, som har blitt populært.
Erfarte det som vanskelig å spå
– Hvordan reagerer kundene?
– Vi har veldig mange forespørsler fra privatkunder om småjobber. Jeg lurer på om de leser avisa. En kjenning som hadde et prosjekt i fjor høst rådet jeg til å avvente til i år, da jeg mente prisene ikke kunne fortsette. Jeg traff ham mandag kveld, da lurte han på om jeg kunne gjøre det nå, mens han smilte. Så å spå er en vanskelig i øvelse.
– Er det kunder som sitter på gjerdet?
– Ja, spesielt de som har tomt og skal bygge nytt. Både privatkunder og næringsliv. Jeg har også en følelse av at en del offentlige prosjekter er på vent. Men det ser ut til å handle mer om politiske beslutninger og budsjetter.
Fuglesang finner imidlertid stor glede i at strømprisene ikke rammer Midt-Norge slik som på Østlandet.
– Jeg liker at spotprisen på strøm er 13 øre i dag. Jeg kan ikke la være å fortelle familie og venter i Oslo om det. Så overføringslinja fra sør til nord over Dovre er jeg sterkt i mot. Jeg vurderer definitivt å lenke meg fast.
Tror folk bli mer prisbevisst
Viseadministrerende direktør Bjørn Vik-Mo i Coop Midt-Norge SA har flest kunder fra privatmarkedet. Og her er det ennå ikke full fart.
– Det er litt tidlig med bygging av terrasse og den type ting. Mitt inntrykk er at folk handler som normalt, men noen med prosjekter ser kanskje sitt snitt å handle før 1. april.
Vik-Mo påpeker at det er mange forhold som nå treffer samtidig. Fjorårets store prisstigning på trelast kom blant annet som følge av barkebilleangrepet i Canada, da USA begynte å handle trelast fra Europa og Russland i stedet. Pandemien har medført økt fraktpris og fabrikker som har senket produksjonstempoet.
– Så kommer krigen i Ukraina på toppet og påvirker stål og import av trevirke. 20–30 prosent av stålet kommer fra Ukraina og Russland, når det stanser fyker prisene i været. Russland er også en stor eksportør av trevirke. Alt dette treffer til syvende og sist forbruker, sier Vik-Mo.
– Hva blir konsekvensen?
– I forhold til privatmarkedet tror jeg folk blir mer prisbevisst. I proffmarkedet med tanke på store byggeprosjekter blir kanskje utfordringa enda større der håndverkere har levert til fastpris. Og å få levert til rett tid. Men kanskje ser vi konsekvensene av dette ført i 2023, sier Vik-Mo.