– Vi har eksempel på bedrifter som har lærlinger i ett fylke, men ikke i resten av landet. Likevel går de som godkjent lærebedrift, selv om vi vet de ikke har lærlinger. Derfor er det riktig å kreve lærlinger i det enkelte prosjekt, og sikre at når en skole bygges så er det lærlinger med, sier Kvernmo.
Hun synes derfor det er riktig av Trondheim kommune å bruke innkjøpsmakten til å belønne bedrifter som tar inn mange lærlinger, med oppdrag.
– Det er mange useriøse tilbydere i byggenæringen, men de seriøse tar inn lærlinger. Derfor vil det fremme de seriøse bedriftene, og sende et signal til morgendagens ungdommer om at man vil prioritere bedrifter med lærlingplasser, sier Kvernmo.
Klausuler virker ikke
Distriktsleder Ståle Brovold i Veidekke Entreprenør Trondheim er enig.
– Krav om lærlinger er nødvendig, fordi vi har en situasjon hvor stadig færre søker seg til yrkesfag, og jeg er bekymret for statusen til yrkesfagene. De store bedriftene har ansvar for å ha lærlinger. Vi er også opptatt av å ha fast ansatte fagarbeidere, sier Brovold.
Veidekke-sjefen er også styreleder i NHO Trøndelag, og påpeker at NHO nasjonalt har foreslått for regjeringen en innstramming i kravet til å ha lærlinger i offentlige oppdrag.
Ifølge en rapport Fafo har laget på oppdrag for NHO, har lærlingklausuler i offentlige oppdrag i liten grad bidratt til at det er etablert flere lærlingplasser, skrev Aftenposten sist uke. Grunnen er at det holder å være godkjent som opplæringsbedrift, uten krav om at bedriftene har lærlinger på det enkelte oppdrag.
Administrerende direktør Jan Konrad Jahren i entreprenøren Hent er også positiv til Trondheim kommunes nye krav.
– Det er ikke noe problem for oss i Trondheim, men et slik krav kan by på problemer på utenbys prosjekter. Vi er tilknyttet lærlingordningen, og vi vil sørge for at der er lærlinger på plassen. Vi kan stille krav til underentreprenører om at de har lærlinger, sier Jahren.
- Kriminalitet og triksing
Kvernmo i Entreprenørforeningen er også positiv til kravet om at hovedentreprenør maksimalt kan ha to ledd med underleverandører.
– Økokrim sier det er i ledd fire og fem at man ser triksing og kriminalitet. Hvis vi stiller krav til maksimalt antall kontraktsledd, vil vi få bedre kontroll med byggekjeden og luke ut de useriøse, sier Kvernmo.
Hun viser til at Statsbygg og Statens vegvesen allerede stiller krav om maks to ledd underleverandører. Både Veidekke Entreprenør og Hent har allerede innført krav til underleverandørene om maksimalt to ledd.
– Dette er nødvendig, men om det er tilstrekkelig vet jeg ikke. Det krever nok at spesielt hovedentreprenøren, men også kommunen som oppdragsgiver, sikrer at det er bare to ledd, sier Brovold.