Aspaker innkalte mandag ledere fra oppdrettsnæringen og Mattilsynet til et møte om den alvorlige lusesituasjonen i norske oppdrettsanlegg.

Der la hun frem nye tiltak, som særlig skal hindre at lusa blir immun mot tradisjonelle behandlingsmidler.

- Vi må sikre oss at vi har medikamenter som virker, inntil vi har alternative metoder på plass, sier Aspaker til Adresseavisen.

- Vi ser at medikamentbruken øker, og at resistensen øker. Vi må unngå at dette lammer næringen, sier fiskeri- og kystministeren.

Umiddelbare tiltak

Matilsynet har utarbeidet tiltakene som skal få kontroll på situasjonen, og som mandag ble presentert for representanter fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).

- Langs kysten er det noen oppdrettslokaliteter som er verre lusefabrikker enn andre. Og medikamentbruker er sånn at vi må skaffe bedre kontroll, sier Aspaker.

Næringen fikk derfor presentert tre tiltak som skal settes i verk umiddelbart:

Mattilsynet kan helt eller delvis trekke tilbake lokalitetsgodkjenninger der hvor problemene er størst.

Tilsynet skal gå gjennom og følge opp oppdretternes interne kontrollsystemer for lakselus og legemiddelbruk.

Økt tilsyn med bruken av legemidler.

Aspaker sier at det jobbes med alternative metoder som rensefisk, nye merder og luselaser, men at de ikke er godt nok utprøvd.

- I mellomtiden kan vi ikke bare kjøre på med medikamenter, som gjør at resistensutfordringen blir større, sier Aspaker.

Tall fra Lusedata.no viser at luseproblemet er størst i Sør- og Nord-Trøndelag. I uke 43 ble det i snitt registrert 0,56 voksne hunnlus per fisk i oppdrettsanleggene i nordfylket, som er over det tillatte nivået på 0,5. I Sør-Trøndelag var tallet 0,37.

- Fåtall drar opp snittet

Aud Skrudland, veterinær og spesialinspektør hos Mattilsynet i Trøndelag og Møre og Romsdal, sier at lusesituasjonen lenge har vært krevende i deler av Sør- og Nord-Trøndelag. Hun sier at det er anslagsvis 10 prosent av anleggene som ligger over grensen.

- Det betyr at 90 prosent av lokalitetene ligger under grensen, og til dels langt under. Inntrykket er derfor at det er et lite antall lokaliteter som drar opp snittet, sier Skrudland.

Ifølge Skrudland har Mattilsynet fra før hatt tilgang til virkemidler som tvangsmulkt og virksomhetskarantene, og sier at de nå forbereder seg på å ta i bruk tilbaketrekking av godkjennelser.

- Vår kanskje viktigste jobb er å stanse eller redusere virksomheten til dem som åpenlyst ikke klarer å forholde seg til kravene i regelverket. Og da mener jeg åpenlyst med store bokstaver, sier Skrudland.

- Er dette et etterlengtet tiltak?

- La meg si det på denne måten: vi er avhengige av tydelig støtte fra politisk ledelse i vårt arbeid, sier hun.

Vil ha alternative områder

Administrerende direktør Svein Reppe i NSL i sier at de stort sett er enige med statsråden, men sier at det må stilles alternative områder til rådighet hvisanlegges stenges. Aspaker mener derimot at selskapene ofte har tilgjengelige lokaliterer som ikke utnyttes fullt ut.

- Det finnes nok i noen tilfeller, mens andre ikke har det, sier Reppe.

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i FHL sier også oppdretterne må få tilgang på alternative lokaliteter. Han sier samtidig at også FHL er opptatt av selskapenes internkontroll og Mattilsynets muligheter oppfølging.

- Hvis enkeltbedrifter sliter, så må Mattilsynet ha gode kontrollordninger slik at smittepresset ikke øker, sier han.