Regjeringen kutter kraftig i ordningen som skal kompensere industrien for høyere kraftpriser. Det kan få drastiske følger, advarer Arbeiderpartiet.

Opposisjonen på Stortinget var positiv til forslaget om en CO2-kompensasjonsordning for industrien da den rødgrønne regjeringen fremmet det i fjor. Det samme var miljøorganisasjonene, LO og NHO.

Men i den nye regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet halveres summen som er satt av til ordningen.

Minus 123 millioner

– Dette vil ramme den landbaserte industrien og svekke konkurransekraften til norsk landbasert industri, sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsmann Terje Lien Aasland til NTB.

I det rødgrønne forslaget til statsbudsjett var det satt av 243 millioner kroner til ordningen som skal kompensere for økte kraftpriser som følge av EUs klimakvotesystem. Formålet er å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk.

Den nye regjeringen har redusert summen med 123 millioner kroner og foreslått et kvoteprisgulv på 30 kroner. Det skal fungere slik at ordningen kun kompenser den delen av industriens kostnader som følger av kvotepriser over 30 kroner.

Lover mulig økning

– Med dagens lave kvotepriser må faren for karbonlekkasje antas å være liten, heter det i regjeringens tilleggsproposisjon.

Der er det lagt til grunn en kvotepris i 2013 på nærmere 60 kroner. Dermed får industrien kompensasjon for om lag halvparten av effekten kvotesystemet antas å ha på norske elektrisitetspriser.

– Dersom kvoteprisen øker i framtidige år, vil kompensasjonen øke tilsvarende, loves det.

Arbeiderpartiet mener svekkelsen av ordningen også svekker rammeverket for norsk kraftkrevende industri.

- Vil øke utslippene

– Industriproduksjon i Norge er basert på ren vannkraft. Dersom industrien skulle flytte til land med svakere klimapolitikk enn Norge vil det bidra til å øke de globale utslippene, sier Aasland, som særlig er skuffet over Fremskrittspartiet.

– Det er overraskende at regjeringen gjør dette, ikke minst har Frp argumentert lenge for en slik ordning.

Han mener kuttet får dramatiske konsekvenser og viser til Norske Skog som går fra en kompensasjon på om lag 24 millioner kroner per år til om lag seks millioner kroner.

Anført av Elkem gikk ferrolegeringsindustrien ut med kraftig kritikk mot regjeringens forslag i forrige uke.

«Feilaktige premisser»

– Forslaget får store negative effekter, både for tilliten til forutsigbarheten i norsk klima- og industripolitikk og direkte på bunnlinjen i selskapene, het det i en pressemelding fra bransjen, som fant det ubegripelig at regjeringen viste til langsiktig forutsigbarhet i sin begrunnelse.

– Dette er støtte som allerede er omsøkt og lagt inn i våre budsjetter. Kuttet i ordningen er foreslått på helt feilaktige premisser, fastslo bransjen.

Rundt regnet er det 80 norske bedrifter som faller inn under ordningen, totalt sett.