Når folk gifter seg, smiler de mot oss i avisene. Skilsmisser, derimot, forbigås i stillhet, skjønt nærmere femti prosent av alle ektefeller forlater hverandre. Det blir som med været – pressen gir oss alltid maksimumstemperaturer, sjelden minimumstemperaturer (for bønder, fiskere og hageentusiaster kan det være greit å vite hvor kaldt det blir i natt). I stedet for knugende taushet burde det etableres en skilsmissespalte; takk og farvel kan være like interessant å lese om som den tilsynelatende fullkomne harmoni mellom to personer. Her følger noen tenkte eksempler fra en slik spalte, hvor familieadvokaten av forståelige grunner har gitt opp å forhandle frem en lykkelig løsning:

Olga Fløtesaus og Petter Paddeflat gikk fra hverandre forleden. Petter: «Min tidligere så kjære Olga har alltid hatt et relativt kurant utseende, selv om det naturligvis ikke kler henne å bli eldre. Dessuten er hun blitt et utakknemlig beist. Hver gang jeg kjøper noe pent til henne, uttrykker hun dyp skuffelse. Enten anser hun gaven som svært motbydelig, eller så har den vært for billig. Jeg holder det ikke ut lenger.» Olga: «Da vi giftet oss, var Petter en snill fyr. Nå tenker han bare på seg selv. Når han en sjelden gang anskaffer noe til meg, har det skjedd på billigsalg, og tingen er fortrinnsvis både smakløs og stygg. Akkurat som Petter selv! Faktisk orker jeg ikke lenger å være gift med en fyr som mer og mer ligner en kastrert avlsokse.»

Irene og Jonas Søtbakkmoen har inngått skilsmisse. Jonas: «Nok er nok. Jeg ante lenge at Irene hadde en kar på si, men da jeg skjønte at denne Oscar var identisk med barndomskjæresten hennes, fikk jeg et fryktelig sjokk. Selvsagt burde fyren ha visst bedre, men enda verre oppleves det at det var hun som tok initiativet. Hun, som i starten forsikret meg om at jeg ville være hennes førstevalg i all evighet!» Irene: «Jonas lider av uhelbredelig sjalusi. Han tåler ikke engang at Oscar ringer til meg én gang i året for å gratulere meg med bursdagen. Selv har Jonas løpt etter søsteren min i månedsvis. Jeg ga ham en velfortjent ørtæv da jeg fikk rede på det, og da tok han på seg frakken og gikk. Ingen angrende synder vendte tilbake, og jeg trøster meg med at jeg sikkert får det bedre sammen med Oscar.»

Hulda og Frank Krattskogen har skilt lag. Frank: «Jeg gikk lei av all dritten hun slengte etter meg. Å være gift med Hulda har vært som livet i en søppeltønne. En muggen eim av råttenskap har ligget på lur hele tiden. Deilig å bli kvitt all møkka!» Hulda: «Jeg angrer dypt at jeg giftet meg med Frank. Han har vært utilregnelig siden jeg sa ja til ham foran presten, men jeg kunne jo ikke ane at alle komplimentene fra forlovelsestiden bare hadde til hensikt å sikre seg adgang til formuen min.»

Marie Solbærheia og Jørgen Fyrtårn er ikke sammen lenger. Jørgen: «Jeg hadde ikke annet valg enn å forlate verdens største egoist. Dårlig kokk har hun også vært. Når Marie serverte lunken hysesuppe, kalte hun den «en lekkerbisken fra havet», og kjøttkakene hennes smakte omtrent som gjæret sursild. Nå går jeg på kafé i stedet og kan spise meg mett uten å måtte gulpe.» Marie: «Jørgen ble etter hvert uutholdelig. Han klaget på maten hver bidige dag og laget avskyelige gulpelyder hver gang jeg serverte delikate godbiter. Måten han spiste på, gjorde meg rett og lett syk. Et ekteskap skal ikke være fylt av kvalme, men av ekte og ubendig livsappetitt!»

At det gikk som det måtte gå i ovenstående referat fra oppdiktede skilsmisser, er ikke til å undre seg over. Hverdagslivet handler ikke om kjærlighet og sex, men om sjalusi, utseende, uvaner, økonomi – og mat. La oss få en slik spalte! Kanskje kan folk lære hvorfor det oppstår krig her i verden.