- I dag skriver vi historie. Landet får et nytt universitet. Det kommer til å forandre Norge, sier Bovim.
Rektoren har i alle fall rett i det første. I 204 år var Universitetet i Oslo Norges største. Nå er den tiden forbi.
- Hva vil være den mest merkbare forbedringen?
- At studentene ved NTNU får et større og mer helhetlig studietilbud som er mer rettet mot arbeidslivet vi skal betjene. For eksempel har store profesjoner som ingeniør og sivilingeniør, nesten alt innen helse, lærer og lektor og økonomi og ledelse. Studentene kan ta kurs på tvers hos det som før var fire institusjoner. På lengre sikt tror jeg vi får et løft også for forskningen fordi vi får et større utvalg av folk med forskningskompetanse. Vi blir bedre i stand til å lage grupper som er mer differensiert.
- Er du sikker på at fusjonen er riktig for NTNU?
- Jeg er styrket i troen på at det er riktig. Men vi har ennå mye å arbeide med.
- Universitetet har fusjonert med høyskoler med mindre akademisk styrke og delvis med svakere studenter, hvordan skal det bli en forbedring?
- Dette er ikke tilfeldig sammenraskede høyskoler, men stolte institusjoner som hver for seg har sterke fagmiljøer. Hist har hatt et meget bra opptaksnivå. I det nye NTNU vil vi få de studentene vi gjør oss fortjent til. Vår oppgave er å foredle dem. Ja, høyskolene har en svakere forskningsproduksjon, men så har det heller ikke vært førsteprioritet for dem til nå. De kan styrke forskningen sin, og det vil jeg heie på. Når det gjelder utdanningskompetanse, har de mye å tilføre. Kvaliteten til kandidatene måles ikke bare i karakterer, men ute på arbeidsplassene, sier Gunnar Bovim, som ikke uventet velger å være optimist.
Tror på faglig utvikling
- Hvordan går det med elitemiljøene når bredden blir større?
- Vi kommer fortsatt til å satse sterkt på å utvikle forskningsmiljøer som er, eller kan bli, internasjonalt ledende. På sikt vil vi bli bedre stand til å bygge opp flere spissmiljøer.
- Regjeringen har bestemt at NTNUs campus i Trondheim skal samles og milliarder investeres. Tar ikke NTNU seg vann over hodet med en komplisert fusjon og stor campusutvikling?
- Selv om det er mer komplisert å samorganisere samtidig som vi skal bygge campus, er det en ideell situasjon at dette kan skje i sammenheng. Både fusjonen og campusprosjektet handler om å øke kvaliteten. Da St. Olavs Hospital ble bygd ut, fikk vi en voldsom heving av det faglige nivået. Klarer vi å gjøre fusjonen og campusutviklingen til en faglig prosess, vil vi se gevinstene. Det tror jeg vi skal klare.
- Styret overkjørte de ansatte i fusjonssaken og en del kritikere mener at ansatte ledere har gjort universitetet toppstyrt?
- Jeg opplever ikke at vi er en autoritær organisasjon. Innspillene til meg handler både om enighet og uenighet. Små institusjoner kunne tillate seg valgt ledelse. I dag er det sterke offentlige forventninger både til forskningen og utdanningen vår. Det er ikke udemokratisk at samfunnet har forventninger og deltar i styringen av oss.
- Høyskolene og universitetene har hatt hver sine kulturer. Hvordan skal man unngå kulturkollisjoner og dannelsen av A-lag og et B-lag innad?
- Dette blir spennende i 2016. Jeg er glad for at høyskolene ville ha sammenslåing, det lover bra for at vi skal få en felles kultur. Det gamle NTNU må oppføre oss ordentlig i forhold til våre nye kolleger for å unngå av det blir A-lag og B-lag. Men noen få unntak har det gått bra så langt.
Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen satte i gang fusjonsprosessen for høyskoler og universiteter var det med begrunnelsen at større enheter vil gi høyere kvalitet. Nå blir det spennende å se om NTNU ikke bare blir større, men også et bedre universitet for utdanning og forskning.
