Høyres Ingrid Skjøtskift og SVs Ottar Michelsen hadde en rekke spørsmål til rådmannen om Adresseavisens sak om 57 forsvunne barn fra barnevernet. De fleste av barna er bortført av egne foreldre, til foreldrenes opprinnelsesland.
Også ordfører Rita Ottervik fikk spørsmål fra Høyres kommunalråd Ingrid Skjøtskift om saken. Skjøtskift mente saken var svært urovekkende og stilte seg undrende til at at ordføreren ikke hadde informert formannskapet om denne alvorlige saken, til tross for at hun hadde fått kjennskap til den allerede i november. Ordføreren avviste dette.
- Kom helt overraskende
- Det jeg ble informert om var fire saker om forsvunne barn. Jeg spurte om disse sakene var pågående, eller avsluttet og fikk beskjed om at de var avsluttet. Da slo jeg meg til ro med at revisjonen gikk inn i dette med full kraft. Jeg var helt ukjent med det store antallet, sa ordføreren og kommunaldirektør Olaf Løberg tok ordet for å støtte Ottervik.
- Jeg var da fungerende rådmann og jeg kan bekrefte at vi ble informert om fire saker som ble sagt å være avsluttet. Det store antallet som Adresseavisen omtalte kom helt overraskende på undertegnede, sa Løberg.
Visste ikke rådmannen om omfanget, lurte Skjøtskift på.
Det kunne ikke rådmann Wolden svare på, men seniorrådgiver Lars Mostad oppklarte:
- Vi hadde ikke oversikt over det omfanget. Vi ser derfor frem til revisjonens gjennomgang av dette nå.
Bare ett avvik meldt inn
Saken kom opp da Adresseavisen begynte å spørre om ett avvik der en gutt hadde blitt borte. Det viser seg nå at dette er den eneste gangen Barne- og familietjenesten har rapportert avvik når barn har forsvunnet til Trondheim.
- Enhetslederne er nå instruert til å melde avvik i slike saker, sa rådmann Morten Wolden og understreket:
- Å instruere er et sterkt virkemiddel. Vi tar dette veldig alvorlig.
Han fortalte at Trondheim også har tatt kontakt med andre storbyer for å dele erfaringer om hvordan man skal håndtere slike vanskelige saker og er i ferd med å få inn nye rutiner i slike saker.
Nytt akuttvedtak
Skjøtskift lurte på om Rådmannen hadde oversikt over om det hadde skjedd flere bortføringer den siste tida. Det hadde ikke Rådmannen, men han bekreftet at det ganske nylig var gjennomført et akutt vedtak om å plassere barn utenfor hjemmet, i frykt for at barnet skulle bli bortført.
En nylig vedtatt lovendring, som ennå ikke er trådt i kraft, sikrer at et akuttvedtak skal gjelde ikke bare seks uker som i dag, men ett år etter at det ble gjort. Slik kan Norge kreve å få barnet tilbakeført med loven på sin side i mye lenger tid.
Høyres kommunalråd var svært kritisk til at dette er andre gangen på kort tid at politikerne har måttet lese Adresseavisen for å få vite om svært alvorlige saker innen Barne- og familietjenesten.
Ulovlig barnebortføring
Både Skjøtskift og Michelsen var opptatt av å få greie på hva som gjøres for å fastslå hvor barna faktisk er.
Rådmannen redegjorde da for hvordan barnevernet bruker familienes kontaktinformasjon og nettverk for å komme i kontakt med dem. Og at også politiet kan kobles inn.
Det er bare når barnevernet allerede har overtatt omsorgen at det vil bli regnet som en ulovlig barnebortføring. Da kobles nasjonale myndigheter inn. Rådmann Wolden opplyste at dette bare hadde skjedd i ett tilfelle. I det tilfellet var ikke foreldrene norske statsborgere og et krav om tilbakeføring ble vurdert som ikke gjennomførbart.
Politikerne fikk ingen forsikringer om at dette ikke vil skje igjen. Tvert imot:
- Det vil skje igjen. Vi kan aldri forsikre oss helt mot dette, så inngripende kan vi ikke være sa Morten Wolden.
