De danser, spiller piano, klimprer gitar og rocker i band.
- Vi trodde at på grunn av bydelens særpreg, måtte tilbudet være gratis for at elevene skulle bli med. Men det stemmer ikke. Vi har hatt en eksplosjonsartet utvikling i kulturskolen. Jeg er overrasket, og kjempestolt, smiler rektor ved skolen, Øystein By Rise.
Ekstreme forskjeller
Bydelen har tradisjonelt hatt liten oppslutning i kulturskolen. Adresseavisen fortalte om de store sosiale forskjellene i kulturskolen allerede i 2009. Den gang kom fleste av elevene kom fra sentrumsskolene. Bystyret vedtok å innføre tiltak for å bedre den sosiale utjevningen i kulturskolen, men tre år senere var situasjonen den samme.
- Forskjellene mellom skolene er ekstreme. Med tanke på norsk likhetsideologi, så er det nesten så jeg ikke tror det, uttalte Håkon Leiulfsrød, professor i sosiologi ved NTNU til Adresseavisen.
Fargespill blir et permanent tilbud ved mottaksskolene
Nærskoletilbud
Nå har Kolstad skole funnet en oppskrift som ser ut til å funke. By Rise tror det er to ting som må til:
- Det ene er at tilbudet er lokalisert her på skolen. Vi ser at hvis elevene må til en annen skole, så blir det for langt unna. Det andre er at de kjenner kulturskolelæreren, sier By Rise.
Nå blir det felles barneskole for Saupstad og Kolstad
Hver tirsdag kommer tre kulturskolelærere til skolen, i skoletida, for å være med på elevenes musikktimer i samarbeid med musikklærerne på skolen. Da synger elevene i kor, de danser og spiller i band. Klokka tolv er skoledagen over, og da blir det mer kulturell moro når kulturskolelærerne tilbyr elevene undervisning.
- Tatt helt av
- Vi inviterte til en prøvetime i dans januar. Det kom over 50 stykker, sier Jorunn Dugstad, fagleder dans i kulturskolen.
Nå går 45 elever på dans i kulturskolen, fordelt på tre ulike dansepartier. Det betyr at danselærer Hanne Aalberg har full arbeidsdag på Kolstad hver tirsdag. Iført jobbeantrekket som består av joggebukse, T-skjorte og korte sokker tar hun imot danseivrige elever. Når skoleklokka har ringt inn ved ettiden, åpner hun døra til gymsalen og bukker inn elever fra andre klasse. Et smilende hei, og så er dansetimen i gang. De strekker armer, de svinger armer, de hopper høyt og svinger seg ned, de nikker med hodet og knipser, hvis de kan. Musikken gir dem takten og motiverer til trøkk.
- Artig, sier elevene og smiler med hele ansiktet.
- Det har tatt helt av dette. Når elevene får danse i skoletida, så får de lyst til å danse mer, sier Aalberg.
Områdeløftet Saupstad-Kolstad sponser litt av dansetilbudet, men elevene må betale en avgift til kulturskolen. Det gjør også elevene som sitter i kjelleren og spiller gitar, piano og i band.
Nikolai er i ferd med å få inn grepene til låten «Faded» som han har hørt på Spotify. Han har spilt gitar i et par år.
- For elevene er det veldig greit at de kan øve her på skolen, sier lærer William Ernstsen og får bekreftende nikk av Nikolai.
Rasmus Rohde er vår tids Knutsen og Ludvigsen
Rekrutterer bredere
Dugstad er svært fornøyd med det gode samarbeidet med Kolstad skole.
- Målet er ikke at alle skal gå i kulturskolen, men at alle kjenner tilbudet og kan finne oss når de har lyst til å begynne. Det er ikke alle foreldre som leier sine barn inn i kulturskolen. Gjennom godt samarbeid med grunnskolen når vi også de som har foreldre som ikke har noen tradisjon for å gå i kulturskole, sier Dugstad.
Rektor i kulturskolen, Vidar Hjemås, sier Kolstad-modellen viser at det å få kulturskolelærere inn i ordinær skoletid er en suksessfaktor.
- Elevene treffer igjen de samme lærerne på ettermiddagstid. Og når kulturskolelærerne kommer inn i skolen, får også skolen tilgang til spisskompetanse i musikk og kulturfag, sier Hjemås som svært gjerne ønsker et slikt samarbeid ved flere skoler.
Tendensen nå er at kulturskolen i større grad rekrutterer elever fra alle deler av byen.
- Men dette er et langsiktig arbeid, og vi kan ikke tvinge noen inn i musikkskolen. Vårt mål er å gjøre tilbudet kjent, slik at alle vet hva vi tilbyr, slik at de finner veien inn i kulturskolen, sier Hjemås.
Øystein By Rise tror et godt kulturtilbud har betydning for elevenes skoleprestasjoner. Men det er kanskje ikke det viktigste:
- Vi får lykkeligere barn, sier han.