– Barna er sårbare. Hvis de ikke har en trygg og god omsorg hjemme må de ha et barnevern eller et godt offentlig system som tar seg av dem. Barna trenger gode omsorgspersoner. Hvis ikke kan det fort gå galt, sier Bafondoko.
Han er nylig valgt ut som en av Plan International Norges juniorrådgivere i ungdomsgruppen URO. Mer enn 60 ungdommer fra hele landet søkte om få vervet. Bafondoko fant utlysnignen på Facebook, og var en av sju som til slutt ble valgt ut. Utlysningen om juniorrådgivere på Facebook.
– Det var en utrolig fin beskjed å få. Jeg hadde lagt ned mye innsats i søknaden og er veldig takknemlig for å ha blitt plukket ut, sier Bafondoko, som lenge har vært interessert i internasjonal politikk.
– Barn må få være barn
Han er nestleder i AUF i Trondheim og er skribent og blogger i FN-sambandets ungdomspanel. Han valgte å bli med i URO fordi han ville være med å rette fokus på barns rettigheter gjennom barnekonvensjonen. Bafondokos fagfelt er fred og sikkerhet.
– Jeg vil fremme barns rettigheter og rette søkelyset mot barna som står midt oppi krisesituasjoner rundt om i verden. Det er mange barn som mister foreldrene sine i kriger og uroligheter, de må vi ta vare på. Det er viktig at vi hjelper utviklingsland med å bygge gode og trygge barnehjem, der barn får være barn. Og det er viktig med skole. Barna som nå flykter fra Syria kan bli en generasjon som mister skolegangen. Det er veldig alvorlig. Vi må satse på barna hvis vi vil at de skal lykkes!
En av kampsaken Bafondoko vil fremme er ønsket om at regjeringen ratifiserer en tilleggsprotokoll i barnekonvensjonen, klagemekanismen.
– Kampen mot barnearbeid og barnesoldater er også hjertesaker for meg internasjonalt. Det er tragisk å se at barn blir frarøvet barndommen sin.
Engasjert fosterfamilie
Bafondoko ble født i Kongo, men moren døde tidlig av sykdom. Han kom til Norge sammen med sin far som treåring i 2001. I Trondheim vokste han opp hos fosterforeldrene Fiffi Ndirira Mukwege og Willy Bahati Namugunga, med fostersøster Gracia Neema Bahati og fosterbror og fotballspiller Mushaga Bakenga. Hans biologiske far bor fortsatt i Norge og er etablert med ny familie.
– Hva har vært viktig for deg i din barndom?
– At de voksne tar meg seriøst og at de systemene vi har for barns beste, fungerer. Det er viktig at barnevernet lytter og hører på det barn har å si, sier Bafondoko, og legger ikke skjul på at han selv har en negativ erfaring med barnevernsystemet. Han har også skrevet kronikker om temaet, blant annet i Aftenposten.
– Vi har en del jobb å gjøre med det norske barnevernet og jeg engasjerer meg i dette for at de som vokser opp nå skal få det bedre, sier Bafondoko, som er svært takknemlig for oppveksten han har fått hos sine fosterforeldre.
– De har gitt meg trygghet og omsorg. Det er de som har gjort meg til den jeg er, sier han.
Møtte Mukwege i Kongo
Samtidig har fosterfamilien vakt hans politiske engasjement. Fostermor Fiffis bror er Denis Mukwege, gynekolog og kirurg, og grunnlegger og leder av Panzi sykehus i Bukavu i Øst-Kongo. Sykehuset har spesialisert seg på å ta imot kvinner som er utsatt for seksualisert vold. SV-leder Audun Lysbakken har nominert Mukwege til fredsprisen de tre siste årene. Bafondoko besøkte Mukwege i Kongo i sommer, og møtet med fødelandet gjorde sterkt inntrykk.
– Han opererer kvinner og barn som er utsatt for voldtekt og overgrep i krig. Det er et brutalt og kynisk våpen som er med på å ødelegge samfunnet. En voldtekt er noe som henger igjen i kroppen til offeret i mange år. Det går utover den psykiske helsen, og på den måten henger sårene i samfunnet igjen mange år etter at krigen er over. Det er veldig alvorlig, sier Bafondoko, som også har skrevet om møtet i Aftenposten.
Å komme til Kongo var som å komme til en helt annen verden, sier 18-åringen.
– Det er mye elendighet, og jeg har aldri sett fattigdom på nært hold. Samtidig så jeg også at Afrika er et kontinent som er på vei i en positiv retning. Det er mye bra, men landene trenger tid på seg til å utvikle seg.
– Hva vil du bli når du blir «stor»?
–Drømmen er å bli sosionom, og å få jobbe med de barna som sliter mest. Alt fra de ungdommene som dropper ut av videregående skole til de som driver med kriminalitet og rus, til barna som vokser opp under utrygge forhold.
