Saken om Ida Sødahl Utne som er blind og fikk avslag på søknad om brukerstyrt personlig assistent (BPA) har skapt debatt. Tirsdag skal saken tas opp i formannskapsmøtet i Trondheim kommune.
Norges Handikapforbund (NHF) Trondheim mener det er nødvendig å se på kommunens lokale retningslinjer for BPA-ordningen.
- Vi synes det er urimelig å bruke den samme veilederen til både BPA og annen praktisk hjelp. Det er stor forskjell på unge mennesker med et aktivt liv og eldre mennesker som er mye hjemme, sier seniorkonsulent Kristian Lian.
Også utenfor hjemmet
NHF Trondheim skal gi en uttalelse til formannskapet i løpet av denne uken, hvor de blant annet krever en ny veileder for BPA.
- BPA ble rettighetsfestet for ett år siden. Men det er kommunene som i stor grad bestemmer hvor mange timer man får, og derfor har vi ventet på et rundskriv, sier Lian.
Like før jul kom rundskrivet, hvor det blant annet står at «for å oppfylle målsettingen om et aktivt liv i samvær med andre, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1, må også tiltak utenfor hjemmet inkluderes.»
- Dette tar ikke vedtaket fra kommunen opp i det hele tatt. De snakker kun om hjelp i hjemmet, og det passer ikke i livet til en i 30-, 40-, eller 50-årene, sier Lian og viser til kommunens «Kvalitetsstandarder for praktisk hjelp i hjemmet».
Han understreker at selv om hver sak vurderes individuelt, må det ligge en del kriterier for brukerstyrt personlig assistanse bak avgjørelsene.
Les også: - Fra egen erfaring vet jeg at jeg ikke rekker mye klesvask på fem minutter
Frykter forskjellsbehandling
Fagleder Eva Margrethe Bye ved Helse- og velferdskontoret i Trondheim kommune tror en egen veileder for brukerstyrt personlig assistanse i verste fall kan medføre forskjellsbehandling.
- BPA er ikke en egen tjeneste, men en måte å organisere tjenester på. Våre føringer og retningslinjer er de samme, uavhengig av organisering. Vi må gjøre våre vurderinger på lik linje med dem som søker tjenester gjennom ordinær hjemmetjeneste, sier Bye.
Hun understreker at Trondheim kommune streber etter å behandle alle likt, og mener en egen BPA-veileder ville medført en rekke etiske spørsmål.
- Jeg stiller spørsmål ved å legge til rette for å behandle mennesker ulikt. Hva med dem som ikke har mulighet til å organisere tjenester som BPA? Skal de da få avslag på tjenester som de med BPA får? Vi har folk som kunne nyttiggjort seg av tjenester, men som ikke kan organisere dem som BPA, for eksempel på grunn av manglende mulighet til arbeidsledelse, sier Bye.
Hun understreker at alle saker behandles individuelt.
-Blant annet er kjønn og alder noe vi ikke automatisk har med som føring i vurderinger, men det tas likevel med i individuelle vurderinger og bruk av faglig skjønn, sier Bye.
Halvparten søker om midler
Norges Handikapforbund mener Trondheim er én av kommunene som har kommet lengst med BPA. Brukere av ordningen kan blant annet velge mellom ti ulike BPA-leverandører.
- Vi ønsker at alle kommuner skal bli flinkere til å tilby BPA. De fleste kommuner har kun kommunen eller én annen leverandør av BPA. Det er for dårlig, sier Kristian Lian.
I tillegg søker kun cirka halvparten av kommunene om statlige penger til blant annet opplæring av arbeidsledere og saksbehandlere.
- Det tyder på lav interesse. Vi har sett oversikten over kommuner som har søkt om BPA tilskudd i Nord- og Sør-Trøndelag, og det var ganske nøyaktig halvparten. Her der det satt av penger som ikke er hentet ut, sier Lian.
