Hud- og spaterapeut Espen er opptatt av skjønnhet. Og er helt hektet på det italienske luksusmerket Versace. Fascinasjonen startet gjennom jobb.
- Jeg jobbet i Esthetique og la merke til at all make-up, hudpleie og duft fra Versace kom i så forseggjorte krukker og med elegant emballasje. Men den gang trodde jeg at de bare drev med kosmetikk. Så, på en tur til London, gikk jeg innom Versace-butikken der. Og da var det noe som klikket, sier Espen. I den engelske betydningen av ordet, forstår vi. Det sa klikk, og ting falt på plass.
Versace selger klær, tilbehør, kosmetikk, fliser, servise, tapet - og de fleste artikler til hjemmet. Og Espen har gått «all in».
- Du trenger ikke bo i et italiensk småslott for å ha Versace, smiler han.
Startet med badet
Det er 13 år siden Espen kjøpte leiligheten på Museumsplass. Les mer om bygårdens arkitektur og historie her.
Medusa flyttet inn før han gjorde det selv, på baderomsflisene. Leiligheten var kledd i strie og furugulv, og Espen visste at han ville gjøre noe med alt, men badet var det eneste han prioriterte før han flyttet inn.
- Der startet den røde tråden med Versace. Da jeg fant en liten utstilling med merket hos Flisekompaniet, ble jeg grepet av at det var så gjennomført elegant. Lekkert. Kontinentalt. Akkurat det jeg ville ha.
Dermed flyttet Medusa inn på badet og fikk Espen, i god mytologisk tradisjon, i sin hule hånd. Tretten år etter finnes det ikke et rom uten Versace-preg.
- Det går igjen litt, ja, kan du si, sier han, med en liten latter. - Når det gjelder Versace, må du skille mellom det som er «brukandes» og det som er «overkill». Noen vil selvsagt synes at dette er overkill også, men det er riktig for meg.
Espen liker takhøyden og romfølelsen i leiligheten på Museumsplass. Han opplever at rommene tåler en litt grandios stil. Mørke tregulv av jatoba har erstattet furugulvene, og strieveggene er blitt slette og lyse.
- Gulv som går over i vegger uten kontrast, er det verste jeg ser. Det gjør at rommene mister dybde- og romfølelsen.
Mønster med tapet og struktur
Stukkaturen i taket var borte da Espen kjøpte leiligheten. Han har skaffet nye takrosetter - og lysekroner. På stua så han at den ene veggen trengte en annen overflate enn den streite, eggeskallhvite.
- Jeg vurderte å male den for å skape dybde i rommet, men hadde også lyst på litt struktur. Da jeg fant dette tapetet med silketrykk og stort mønster, var jeg ikke i tvil. Det er Versace, selvsagt.
Med en bord med logoen på, ble veggen akkurat slik Espen ville ha den. Så kan man si at det ene tok det andre. For da tapetet først var lagt på veggen og Espen hadde lagt sin elsk på det, da ble det naturlig å følge opp på soverommet.
LES OGSÅ:Zandra på Byneset har innredet stabburshjemmet sitt i herskapelig stil.
- Det ville blitt rotete å ha et helt annet tapet her. Men tro meg, jeg var veldig i tvil, sier han.
Først og fremst fordi den blå versjonen av tapetet, som han skulle ha på soverommet, var VELDIG blå. Med gullinnslag.
- Jeg er egentlig ikke en gullperson. Og det blir litt mye her - litt mot Liberace, liksom. Men så tenkte jeg på at han sa «for mye av det gode er vidunderlig», og sa til meg selv at litt for mye av det gode i hvert fall kan være bra.
Espen overrasket seg selv med å være spontan og gikk for magefølelsen som sa «Espen, det gjør da ikke noe om du har det litt rojalt på soverommet». Han valgte blått som sto til fargen på Hästens-senga og synes det ble tøft.
- Det krevde en ukes tilvenning, for jeg er ikke vant til så sterke farger.
Levende bilde
Resten av leiligheten er nemlig holdt i duse toner. Espen opplever at han blir fortere lei dersom han bruker sterke farger og har valgt å tenke langsiktig. Derfor er det grått og sølv, beige og marmorfarge som gjelder. Og store ting. Størrelse teller, om noen skulle være i tvil.
- For meg blir det rot med masse småting. Å ha færre, store ting er med på å stramme opp stilen. Av samme grunn har jeg store krukker og planter i stedet for gardiner og draperier - det skal ikke være for «Stiftsgården» heller.
Slik tenkte han også da han skulle ominnrede gjesterom til klinikkrom der han tar imot kunder til hud- og spaterapi. Han gikk for et digert akvarium som hovedelement.
- Det er jo som et levende bilde, stråler han.
Det er en ny erfaring å ha jobben hjemme, men han har foreløpig ingen dårlige erfaringer med å viske ut skillet mellom privathjem og klinikk.
- Hjemmet er jo ditt hellige, og betenkeligheter med å la klienter komme inn hit bremset meg nok litt da jeg skulle starte opp. Men det går veldig fint.
Navnet Private Escape betyr privat tilfluktssted, så det ligger litt i kortene at det er intimt, og Espen liker å kunne bruke hjemmet sitt til å holde på med en bijobb han liker.
- Jeg jobber mye pro bono, det må du nesten få med, sier Espen. - Det betyr «for det gode», som i motsetning til for penger. Jeg var så fryktelig plaget med acne og acnearr selv, det var starten på min utdanning som hudterapeut. Så jeg synes det er hyggelig å hjelpe andre, sier Espen.
Vi spør forsiktig om det ikke er litt stress å måtte ha hjemmet ryddig og presentabelt i jobbsammenheng til enhver tid, men da ler Espen godt.
- Jeg har litt støv på hjernen og liker å ha det rent, så det er overhodet ikke noe problem. Her støvsuges det annenhver dag og rundvaskes til helga uansett. Og kjøkkenet bruker jeg lite, for jeg lager nesten aldri mat hjemme. Så det er bare hyggelig å åpne hjemmet for folk. Vi burde ikke være så redde for det, synes jeg.