Den flotte debuten, novellesamlingen «Køyre frå Fræna» i 2008, ga gode grunner til store forventninger til Lars Petter Sveen. Han plasserte seg som en skittenrealistisk heimstaddikter fra Nordvestlandet, og etter første romanen, «Eg kjem tilbake» tre år etter, begynte noen å snakke om en norsk Cormac McCarthy. Det var kanskje å ta i litt, for var det ikke først og fremst novelleforfatter han var?
Så kommer denne, som løfter Sveen opp blant landets ledende forfattere, og i mer enn en forstand viser hans internasjonale snitt.
«Guds barn» er en samling historier, intelligent og spissfindig bundet sammen til en tydelig sammenheng. Historiene fra en annen tid, under en annen himmel. Men om livsvilkårene er tøffere, utfordringene er annerledes, assosiasjoner til vår egen tid strømmer på.
Vi er i Palestina i perioden når vår tidsalder blir definert. Handlingen tar til når Herodes har gitt ordre om å drepe alle guttebarn. Vi møter fire soldater som går til oppgaven med stort alvor og handlekraft. I løpet av boka møter vi dem igjen. De fulgte bare ordre, unnskylder de seg med, men en bevissthet, en humanitet vokser etter hvert frem. Spesielt hos deres leder Cato.
Andre skikkelser som blir spesielt tydelig tegnet er den stammende Jakob, sønn av en rik kjøpmann, den prostituerte Anna, røveren Nadad de to fiskerbrødrene Simon Peter og Andreas.
Vi møter flere disipler og andre personer vi kjenner fra bibelhistorien og enda flere vi blir introdusert for gjennom Sveens personlige fortellinger.
Vi blir tatt med ut i gold natur, forblåste ørkenlandskap, underernærte sauer og stakkarslige busker, og inn i ugjestmilde byer der farer truer i form av soldater, røvere, barnegjenger. Vi møter voldelige menn, fornedret av drukkenskap og et liv fattigdom, men også predikanter og profeter.
Med stilsikker, nøktern prosa skildrer Sveen et brutalt, ubarmhjertig samfunn – der voksne ofrer sine avkom, vold og voldtekt er dagligdags, der guttegjenger raner og dreper andre barn.
Jesus selv er ikke en aktiv aktør, men han skimtes til stadighet i bakgrunnen, og ting han har sagt og gjort blir gjenfortalt av andre. Men han er hele tiden et premiss for handlingen, også etter sin død.
Boka som starter rundt hans fødsel, strekker seg 40 år frem i tid, altså syv år etter Jesu død. Hans tanker og gjerninger setter sine spor hos alle.
Det er spesielt at en roman som inneholder så mye elendighet likevel gjør en oppstemt. Selv om mye av det formidles av handlingen og livsvilkår må defineres som uverdig, er personene som befolker historiene preget av både ydmykhet og verdighet.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
