Denne uken hørte 250 næringslivsledere i Trondheim Ged Gibbons fra Liverpool fortelle hvordan sentrum i den nordengelske byen har gått fra å være et trist sted i forfall, til å bli blant Storbritannias beste handelssentrum.
Stikkordet for at Liverpool har lyktes er ifølge Gibbons at byen har hatt tre såkalte Business Improvement Districts (BIDs). Gibbons har stått i spissen for to av dem. Innenfor et avgrenset område er alle næringsdrivende i henhold til lov forpliktet til å betale for tiltak som kommer alle butikker til gode, blant annet fysiske oppgraderinger, renhold, vakthold og markedsføring.
- Dette er ikke rakettforskning, men enkle og praktiske tiltak, der vi satte av gratispassasjerene, sa Gibbons.
Han la til at det i praksis ikke er veldig stor bruk av tvang. I Liverpool var erfaringen ifølge Gibbons at når BID hadde fungert i en tid, ønsket 99 prosent av virksomhetene å fortsette med fellestiltakene. Storbritannia fikk sin første BID-lov i 2003. Til nå har om lag 70 britiske byer innført BIDs.
Ideen med BID kom fra Canada og USA, og har spredt seg til Europa. Toronto fikk sitt første BID i 1970. Times Square i New York er det mest kjente av om lag 60000 BID og tilsvarende områder i verden. Tanken er i ferd med å sette seg også i norske bysentrum, men siden BID er et inngrep i den private eiendomsrett, kreves lovendring. I dag er situasjonen den at selv om 99 gårdeiere deltar frivillig i et fellestiltak, kan ikke nummer 100, vrangpeisen i butikken på hjørnet, tvinges til å delta, selv om også hans virksomhet vil få flere og mer fornøyde kunder som følge av fellestiltakene.
Ifølge en utredning om BID fra Norsk Sentrumsutvikling (NSU) er det likevel ikke lokale butikkdrivere som er problemet. Det er de nasjonale og internasjonale kjedene som dominerer varehandelen, og mange av dem er både i kjøpesentre og i bysentrum. Det gjelder også i Trondheim. I kjøpesenter er kjedene med på fellestiltak, men ifølge NSU, er de ofte gratispassasjerer i bysentrum. Styreleder i NSU er Jarle Pettersen, markedssjef for Midtbyen Management i Trondheim.
- Tidligere eide butikkdriverne ofte bygården sin selv. Slik er det ikke lenger. I varehandelen er det kjedene som har tatt over som butikkdrivere i lokaler de leier. Sentrumsutviklingen er derfor overlatt til kjedene, men dessverre ser vi at kjedene ikke tar lokale initiativ for å styrke sentrum. Hvis de ikke lenger tjener penger, flytter de til et annet sted, sier Pettersen.
Norsk Sentrumsutvikling organiserer frivillige sentrumsforeninger i byer og tettsteder. Organisasjonen leverte i juni et forslag for kommunalminister Jan Tore Sanner (H). De foreslår en egen lov om BID i byer og tettesteder, der det på nærmere vilkår gis anledning til å kreve betaling av gratispassasjerer. Lovforslaget er også gitt et navn: «Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder.» Vitalisering hører unektelig bedre ut enn tvang, men den kjøpmann eller kjede som ikke vil betale, kan bli utsatt for det samme juridiske press som andre som ikke vil eller kan betale.
NSU antyder en alternativ løsning, en urban tilpasning av en ny jordskiftelov som skal tre i kraft i 2016. På landet har det helt siden eiendomsrett ble etablert vært behov for å kunne bruke tvang for å få grunneiere til å samarbeide om bruken av tilgrensende eiendommer. Dersom flere grunneiere må samarbeide for å få en fornuftig forvaltning av ressurser, kan mindretallet tvinges til å delta.
Mot Gårdbruker Vrangpeis kan det altså trues med lov hvis han ikke samarbeider, men ikke mot hans bror i byen, Kjøpmann Vrangpeis. Bysentrum har en organisatorisk ulempe sammenlignet med kjøpesentrene og det samme behovet for å kunne bruke tvang som på landet. I et kjøpesenter er butikkene i henhold til leiekontrakten med eieren av senteret forpliktet til å delta på fellestiltak. Utenfor et kjøpesenter er det fritt frem for den enkelte gårdeier og butikk å bestemme åpningstider og om de vil delta i sentrumsforeninger og andre måter som fellestiltak organiseres på.
Saken kan bli en nøtt for en regjering som ønsker mindre lovregulering, ikke mer. På den annen side er det sannsynligvis mange også i de to regjeringspartiene som ser de praktiske hensynene med å ha et ris bak speilet mot gratispassasjerer. Trondheim, Brekstad, Lillehammer og Stavanger er foreslått som piloter for BID på norsk.
BID reiser en rekke vanskelige spørsmål. Er det riktig å bruke tvang mot dem som er uenig med flertallet? Og er det riktig at store og små aktører skal tvinges inn i den samme folden? I Trondheim gikk for noen år siden diskusjonen høyt om åpningstider. Sentrumsforeningen Samarbeidsgruppen Midtby'n krevde av medlemmene at butikkene skulle holde åpent til klokken 18.
Det er nå opp til regjeringen å vurdere om det skal brukes en dose fremtidsrettet tvang for å kunne sette av gratispassasjerene.