«Instruks i å skrive horedikt» er tittelen på den nye boken, en antologi med bidrag av 12 av de 48 fribyforfatterne som har tilhold i Norge.

Tittelen er hentet fra irakiske Basim Mardans bidrag i samlingen, med en ironisk og billedlig beskrivelse av forholdene i sitt hjemland.

- Ingen andre forlag har gitt ut så mye av denne typen bøker, sier forlegger Sverre M. Nyrønning ved den 14. utgivelsen i løpet av ti år.

Antologien er den andre i sitt slag, etter et initiativ av den norske avdelingen av ytringsfrihetsorganisasjonen PEN og med den iranske fribyforfatteren Soudabeh Alishahi og forlagsredaktør i Aschehoug Asbjørn Øverås som redaktører. Av de fire fribyforfatterne som er bosatt i Trondheim, er Mohammad Rahbar og Asieh Amini, begge opprinnelig fra Iran, med i boken. De øvrige forfatterne kommer fra landene Jemen, Irak, Syria/Palestina, Eritrea, Kenya og India. Åtte bidrar med dikt, tre med prosatekster og én med tegninger.

Praktiske utfordringer

Nlles for fribyforfatterne er at de ikke har skrevet regimetro «horedikt», artikler og bøker. Basim Mardam og de øvrige forfatterne i antologien har utfordret myndighetene i hjemlandet og forsøker å fortsette sitt forfatterskap i et annet land med et fremmed språk og en annen kultur.

- Dette er ikke lett. De fleste fribyforfatterne kommer fra store og gamle kulturer og store språksamfunn med rike litterære tradisjoner. Å utgi disse forfatterne byr for det første på store praktiske utfordringer når det gjelder oversettelse. Ofte må en gå om et tredje språk for å gi tekstene norsk språkdrakt. Like problematisk kan det være å gjøre forfatterne tilgjengelige på grunn av forskjeller i kultur, litterær tradisjon og stil. Poesien i land som Iran og Irak kan for oss virke høystemt, med en sterk følelsesmessig retorisk ladning, og kan ofte ikke vurderes og bedømmes ut ifra vanlige vestlige kriterier. Å lese disse forfatterne på deres egne betingelser er en viktig del av integreringen av dem i vårt litterære miljø, uten dermed å gi avkall på litterær kvalitet, sier Nyrønning.

Nysgjerrig marked

- Jeg har alltid vært opptatt av integrering og mener at folk skal kunne komme til Norge med sine egne kulturelle særtrekk og beholde noe av sin identitet, selvsagt tilpasset den nye kulturen de er kommet til, men uten krav om full assimilering. Dette har vært kombinert med en interesse for internasjonal litteratur i et større perspektiv enn det vestlig-kulturelle. Men arbeidet med utgivelse av fremmedspråklige forfattere startet likevel noe tilfeldig. Det var i 2004 da armeneren Varazdat Grigorian dukket opp på kontoret. «En lystig karusell», en samling flanerier, ble en stor suksess og avslørte en betydelig nysgjerrighet og interesse i markedet for denne typen alternativ litteratur, sier Nyrønning.

Utgivelsene av «fremmede stemmer» fortsatte i 2007 med Musa Mutaevs «Kuntas skygge», en samling fortellinger fra Tsjetsjenia. Mutaev var den første fribyforfatteren i Trondheim, og boken fikk svært god respons både fra anmeldere og publikum.

Ferkulturelt på forpliktende alvor

- Det ga et puff til å jobbe frem mer av denne typen litteratur, med forfatterne som har en helt annen bakgrunn og en annen livserfaring. Det fulgte to nye bøker av Mutaev, en ny samling fortellinger i 2007 og romanen «Æresmedaljen» i 2011. Alle bøkene hans ble mottatt med superlativer, men en kritiker påpekte at romanen «ikke var tilpasset den norske bokhøsten». Jeg tok det som et kompliment, men også som tegn på et mulig interesseskifte for denne typen litteratur. Jeg er redd for at det siste er rett. Nordmenn er mest opptatt av det norske, men jeg mener at vi må ta det flerkulturelle på forpliktende alvor, og det gjelder like mye for offentlige organer og utvalg, forlag, medieredaksjoner som for den alminelige leser. Norge er et flerkulturelt land, med en flerkulturell litteratur. Derfor er det forbilledlig at Norsk PEN engasjerer seg på en kraftfull måte. Og Communicatio Forlag fortsetter arbeidet. Bl.a. er en ny bok av Mutaev under planlegging, forteller Sverre M. Nyrønning.