Lederen for justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, reagerer på opplysningene om det skjulte norske narkotikamarkedet på det «mørke nettet».
Adresseavisens har avslørt at minst 5500 salg av kokain, amfetamin, ecstasy og andre stoffer har foregått det siste året, uten reaksjon fra norsk politi og påtalemyndighet.
– Dette er et bevis på at politiet må inn på nye arenaer for å stoppe kriminelle. Det krever at politiet følger opp med nye metoder, sier Tajik (Ap).
Orienterte Justisministeren
I sommer orienterte leder Lars Holmen og Norsk Narkotikapolitiforening justisminister Anders Anundsen (Frp) om økende kjøp og distribusjon av narkotika fra internett. Orienteringen baserte seg imidlertid på nordmenn som kjøper stoff fra utlandet, ikke innenriksmarkedet som Adresseavisen har kartlagt.
Der er det et kunnskapshull i politiet, medgir Holmen.
– Politiet har ikke klart å etablere rutiner for å kunne følge denne utviklingen godt nok, sier han.
Etterforskning av miljø og organiserte nettverk med tilhold på «mørke nettet» er svært krevende, rent teknologisk. Og det tar tid. Tid er en ressurs Holmen mener norsk politi burde hatt mer av.
Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justis- og beredskapsdepartemetet opplyser at den nettverksbaserte narkotikakriminaliteten Adresseavisen har avslørt på «det mørke nettet», skal angripes. Ifølge Kallmyr er mottrekk mot nettkriminalitet et helt sentralt satsingsområde for departementet i tiden fremover.
Utenfor internasjonal aksjon
Kripos er i høst ferd med å bygge ut en seksjon for internettrelatert etterforskning. Seksjonen skal bidra til utvikling av etterforskningsmetoder for norsk politi. Ifølge justisdepartementet ser Norge til utlandet for kunnskap.
– Det arbeides intensivt på internasjonalt plan for å utvikle metoder for å avdekke narkotikasalg på internett. Norge følger opp dette arbeidet, opplyser Trond Øvstedal i Justisdepartementet.
Ett døgn etter Adresseavisens avsløring av markedet, gikk politi fra 14 land til aksjon mot infrastrukturen internasjonale og norske nettverk bruker til å selge narkotika fra «det mørke nettet». Under aksjonen skal det ha blitt tatt i bruk nye etterforskningsmetoder. Nabolandene Finland og Sverige var med.
Statssekretær Jøran Kallmyr i Justis- og beredskapsdepartemenet opplyser at Norge har et godt samarbeid med Europol. Norsk politi deltok imidlertid ikke i det 14-land brede samarbeidsanslaget mot narkotikasalget på «det mørke nettet».
Justisdepartementet viser til Politidirektoratet på spørsmål om hvorfor Norge ikke var med. POD ber Adresseavisen om å ta kontakt med Kripos. Ifølge leder Håvard A. Aalmo ved seksjon for datakriminalitet hos Kripos, ble ikke Norge invitert til å delta av Europol. Europol har ikke svart på Adresseavisens spørsmål om hvorfor.
Kan få bevis servert
Den internasjonale aksjonen beslagla tre av kryptomarkedene Adresseavisen omtalte. På det ene, kalt «Silk Road 2», var det stor norsk aktivitet. De beslaglagte opplysningene er lett tilgjengelig norske myndigheter.
Statsadvokat Petter Sødal er norsk liaison ved det europeiske påtalesamarbeidet Eurojust som koordinerte aksjonen. Han opplyser til Adresseavisen at bevismaterialet vil havne på norske hender, men at prosessen går langt raskere dersom Norge retter en direkte forespørsel via Kripos.
Ifølge Kripos vil bevis automatisk bli utlevert, hvis det viser seg å være spor til Norge i materialet.
Adresseavisens kartlegging viser at alle de mest sentrale norske nettverkene hadde base på det beslaglagte «Silk Road 2», hvor brukertilbakemeldinger fortalte om antall narkotikasalg og nettverkenes egne uttalelser og varebeholdning ble presentert. I tillegg ble det beslaglagt et undergrunnsforum som har fungert som det norske miljøets kommunikasjonssentral. Den norske delen av undergrunnsforumet er lest over 15 000 ganger i løpet av 2014. Der ligger det over 80 sider med informasjon om det skjulte norske narkotikamarkedet, aktører, kunder og stoffer.
På spørsmål om dette materialet er verdt en direkte norsk henvendelse, svarer Kripos:
– Vi utelukker ikke at vi på et tidspunkt vil rette en henvendelse, sier leder Håvard A. Aalmo som er leder for seksjon for datakriminalitet.
Må slutte å sutre
Adresseavisen har den siste uken bedt justisminister Anders Anundsen om å kommentere problemstillingene knyttet til den grove narkotikakriminaliteten som begås av organiserte, norske nettverk på «det mørke nettet» og millionomsetningen som følger i kjølvannet.
Justisdepartementet opplyser at «statsråden er opptatt av politiets – og tollvesenets – innsats mot denne form for ulovlig handel med narkotika». Statssekretær Jøran Kallmyr følger opp med å peke på at cyberkriminalitet er satsingsområde for departementet hvor det pågår et strategiarbeid.
– Målet er å gi klare føringer på hvilke tiltak politi og påtalemyndighet skal iverksette for å bli godt rustet til å redusere IKT-kriminalitet i fremtiden.
Hadia Tajik er ikke imponert over at Justisministeren ikke selv møter problemstillingen.
– Dette er et område med økende omfang som trenger justisministerens oppmerksomhet, men dessverre føyer dette seg inn i et mønster vi har sett over tid. Justisministeren vil sjelden uttale seg om saker på sitt felt, med mindre han har tatt initiativ til saken selv. Jeg synes det er beklagelig, sier justiskomiteens leder.
Statssekretær Jøran Kallmyr ber Tajik «slutte å sutre over justisministeren», og heller fortelle hva Arbeiderpartiet ønsker å gjøre på feltet.
– Budsjettet vi har foreslått for politi- og påtalemyndighet er 1,2 milliarder kroner høyere enn den rødgrønne regjeringen foreslo i fjor, og det har aldri vært større, sier han.
Vidåpen butikk
Mens politikerne går i klinsj har de norske nettverkene på «det mørke nettet» omorganisert og tilpasset seg etter den internasjonale aksjonen. Nettverkene har nå plassert seg på de to kryptomarkedene som Europol og FBI ikke klarte å røre, kjent som «Agora» og «Evolution». I kunngjøringer der, opplyser de til norske kunder at butikken fortsatt er vidåpen.
Det norske nettverket Foxhound Norway lover at sikkerheten blir ekstra ivaretatt i etterkant av den internasjonale aksjonen, men at:
«Vi selger så det renner om dagen»
- Politiets ansvar
Nettverkenes narkokurerer er intetanende, vanlige postmenn og kvinner over hele Norge. Innholdet i brev kan ikke inspiseres, og slik blir det også i fremtiden, ifølge Samferdselsdepartementet.
Under arbeidet med «det mørke nettet» har Adresseavisen avdekket at norske narkotikanettverk ser på det norske postsystemet som en distribusjonsåre for kokain, ecstasy, amfetamin og andre stoffer. I tillegg utnytter de svak kontroll av utgående post fra Norge til å pushe dop på internasjonale kunder.
Da politimester Nils Kristian Moe kommenterte saken, var han åpen for å diskutere en lovendring som kan gi norsk politi mulighet til å inspisere brev. I dag kreves en rettslig kjennelse for hvert tilfelle.
– Alvorlig og omfattende
– Hvis problemet er i nærheten av det Adresseavisen skriver om, så har dere tatt tak i en svært alvorlig og omfattende kriminalitet som er, og som har vært, forholdsvis ubehandlet. Gitt dette så bør alle tiltak som kan være mulige vurderes, også eventuelle lovendringer som kan gi oss mulighet til å etterforske sakene på en bedre og enklere måte.
Justisdepartementet mener det er politiets oppgave å avdekke kriminaliteten som formidles av postvesenet innenfor Norges grenser. En eventuell lovendring må en annen statsråd stå for.
– Dersom det skulle være behov for posten å få hjemler for å kunne kontrollere private postforsendelser, er det samferdselsministerens ansvar å vurdere behovet for slike regler, sier Trond Øvstedal i Justisdepartemtet.
Politisk rådgiver Reynir Johannesson i Samferdselsdepartemenet viser til at håndtering av post er underlagt krav om taushetsplikt, og at samferdselsministeren ønsker at dette også skal være gjeldende i fremtiden. I likhet med Justisdepartmenetet vises det til at det er politiets ansvar å hindre at Posten brukes som distribusjonsåre for narkotika.
Vil ha avgrensninger
Selv om ansvaret for å stoppe narkotikaflyten gjennom postsystemene tilskrives politiet, opplyser Johannesson at Samferdselsdepartemenet anser problemstillingene Adresseavisen har avdekket som viktige.
– Problemstillingen jobbes med av samferdselsministeren og justis- og beredskapsministeren for å kunne stoppe flere ulovlige forsendelser. Det er selvsagt ikke slik at det er fritt frem for kjeltringene i dag og vi vurderer fortløpende om det er behov for ytterligere tiltak, sier han.
På spørsmål om hvordan det jobbes med problemstillingen opplyser Reynir Johannesson at «det diskuteres mellom de to statsrådene».
Leder i justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, mener at en eventuell lovendring må komme med klare avgrensninger for hva politiet kan gjøre.
– Jeg ser argumentene for å åpne opp slik politimesteren foreslår, men det er også klare argumenter mot, for eksempel hensynet til folk flest som ikke har gjort noe galt. Hvis man skulle åpen opp for slike undersøkelser, vil det i så fall måtte være med klare terskler for hvilke omstendigheter som må til for at politiet skal kunne gå gjennom postforsendelser.
