Det gamle testamente gikk på en skikkelig smell denne uken. Den hevnende og hatefulle Jehova fikk sitt pass påskrevet, og det til og med på lederplass i Dagen. Det går en grense også for norske Israel-venner, og den grensen hadde Gro Faye-Hansen Wenske krenket i en kronikk hun skrev i avisen. Det fikk ikke hjelpe at hun mente å tale på Guds vegne. «Vi er vant til at det er muslimske ekstremister som snakker om at blod skal flyte, ikke kristne predikanter», skrev avisen – og la til at kronikken var full av voldsretorikk.
Det samme er jo Det gamle testamente, og lederen for Stiftelsen for Bibel og Israel hadde drysset referanser til 2. Mosebok, til Jesaia og til Esra utover i teksten, som for å understreke at i synet på arabere var hun og Jehova helt på linje.
Alle er kanskje ikke klar over at Herren straffer jødene ved å la araberne bli en plage for dem. Det er fordi vi ofte glemmer å lese Bibelen nøyaktig, mener Gro Wenske. Hun har lært det av sin far, sjømannsprest Per Faye-Hansen. Hun siterer ham innledningsvis i kronikken: «Araberne må ut av Israel. De vil ikke slutte med å drepe jøder før de ser sitt eget blod flyte».
Det er i grunnen ikke så vanlig med oppfordringer til etnisk rensing i norske debattspalter. Eller kristelig begrunnete oppfordringer til bombing, for den saks skyld. Men Wenske, som har bodd i Haifa i snart 50 år, er lei av at Israel bare bygger murer og tilfluktsrom: «Dette gjør Israel istedenfor å angripe sin fiende: Abbas og hans muslimske lakeier». Dagens redaktør skrev at han var skremt.
Men hvem tror egentlig redaktør Vebjørn Selbekk at han er? Spørsmålet dukket opp i en ny kronikk dagen etter, og det er statsviter og forfatter Per Haakonsen fra Ås som spør. «Tror redaktøren at han har større innsikt i Midtøsten-problemet enn Gro Wenske?», skriver Haakonsen, og fortsetter: «Landet tilhører ikke araberne, og dersom de ikke bøyer seg for Israels overhøyhet må de selvsagt ut». Jødene av alle er de første til å gjenkjenne slik tale, og føler seg forhåpentlig dypt beklemt av den kristen-sionistiske støtten.
Haakonsen har vi hørt om før. I januar 2012 ble han invitert av Sarpsborg KrF til å tale på et åpent møte i bystyresalen i rådhuset. Foran fulle benkerader benyttet han anledningen til å si at «Utøya-massakren kan sees i lys av det stadig mer betente forhold mellom Israel og Norge». Dessuten var det verdt å merke seg, sa han, at Alexander Kielland-ulykken, med 123 omkomne, skjedde kort tid etter at Norge hadde nektet å selge olje til Israel. Vår Gud han er så fast i Borg.
Det ble riktignok et Herrens spetakkel etter møtet. Lederen for Sarpsborg KrF, Inger Marit Sverresen, meldte seg ut av partiet da partileder Knut Arild Hareide slo fast at koplingen mellom Utøya og norsk Israel-politikk var uakseptabel, Sverresen mente koplingen var interessant.
Dette er, som dere vil ha forstått, en kommentar om ekstremisme. Om en annen ekstremisme enn den som dyrkes fram i moskeenes mørkeste kroker, men som har samme grunntone: De vantro har ingen rettigheter, de må ut av de hellige land. Deres blod må flyte.
Norske lokalaviser har stort sett sluttet med møtereferater. Vi registrerer ikke lenger dagliglivet under de mange talerstolene. Men bladet Møre-Nytt gjorde et unntak da Gro Wenske i september talte for fullsatt sal på Frelsesarmeen i Volda. Referenten har fått med seg budskapet: «Å bruke ordet Palistinar er feil for dei er egentleg arabarar», sto det. «Palistinske kristne» ville ho egentleg ikkje samarbeide med. Avslutningen er et lite stykke Norge Rundt, et alternativ til fredagskveldens kavalkade av rare fuglekasser og sanking av villsau: «Wenske avslutta med å seie at Hamas og likesinna elskar døden, men vi elskar livet! Ho fekk stor applaus for talen sin og oppfordra oss alle til å be for Israel».
Wenske er i Norge flere ganger i året og reiser på slike turneer i hatretorikk og forløyet kristendom. I 2009 sa hun til Bergens Tidende: «Den dagen araberne elsker sine barn like mye som de hater Israel, vil det bli fred. Ikke før.»
Kanskje er de ekstreme kristen-sionistene en svekket og aldrende flokk, men ennå er de mange som samles over valnøttkaker med Israels flagg i marsipan og lytter til predikanter som Wenske og Haakonsen. Ennå har de betydelig plass i Kristelig Folkeparti, og de er blitt fridd til av Fremskrittspartiet.
Gruppeleder for KrF i Kristiansand, Grete Kvelland Skaara, kom nylig hjem fra Israel, der hun har vært uniformert frivillig i den israelske hær sammen med en flokk andre norske kristne. Neste uke må justisminister Anders Anundsen svare i Stortinget om det skal være tillatt for nordmenn å gå i tjeneste for et annet lands hær. Det gjør ikke svaret hans mindre interessant at det er snakk om en okkupasjonshær. Karmel-Instituttet, som ledes av John Skåland fra Moi, samlet i sommer inn 130000 kroner til krigsutstyr, brukt av de israelske styrkene under invasjonen i Gaza. Til Dagen sa Skåland den gang at om Israel skulle trenge penger til granater, vil Karmel stille opp. Foreløpig hadde IDF bare bedt om hodelykter.
La oss gjerne diskutere framveksten av ekstremisme på norsk, men la oss ikke glemme den radikalismen som lenge har levd blant oss, forkledt som kjærlighet for Guds utvalgte folk.
