Vi lar oss lure. Halv skatt i desember er ikke statens julegave til deg og meg, men en utjevning av skatten slik at vi har litt mer å rutte med til akevitt og julegaver. Vi går på limpinnen når det gjelder skatt også i helt andre sammenhenger. I skattedebatten er det lett å få det inntrykk at spørsmålet om ja eller nei til formueskatt handler om at samfunnets aller rikeste skal betale til fellesskapet, eller om de skal få snike seg unna dugnaden.

Det handler om det også, men det står langt mer på spill enn hvor mye Odd Reitan, Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen betaler i skatt. I spørsmålet om formueskatt står to hensyn mot hverandre: Hvordan skal samfunnet sørge for at de som har enorme verdier og lav inntekt betaler skatt så det monner? Hvordan skal det forhindres at norske og utenlandske eiere forskjellsbehandles? Så lenge vi velger å opprettholde formueskatten, uavhengig av skattesats og størrelsen på fribeløp, er prisen å betale at norske bedriftseiere blir diskriminert.

Ideologien bak de fleste lands skattlegging er at det blir sånn noenlunde riktig hvis hvert land beskatter egne lands borgere. Denne ideen svikter når det kommer til beskatning av personer som eier kapitalintensive bedrifter, fordi Norge er ett av svært få land som skattlegger formue.

Et eksempel fra en ikke tilfeldig valgt næring viser hvordan formueskatten slår ut: John Fredriksen, verdens rikeste «nordmann», er største eier i verdens største lakseoppdrettsselskap, Marine Harvest. Fredriksen er nordmann i hermetegn siden han ikke er norsk statsborger. Derfor betaler han heller ikke formuesskatt. Det gjør derimot hans norskeide oppdrettskonkurrenter. Salmar har hovedkontor på Frøya og eies av familien Witzøe. De er norske uten hermetegn. Senior Gustav Witzøe har fortalt at for regnskapsåret 2013, tok familien ut 70 millioner kroner i utbytte. Pengene gikk utelukkende til å betale formuesskatt på 50 millioner kroner og utbytteskatt på pengene som blir brukt til å betale formuesskatten.

Witzøe fra Frøya får mange meter tillegg i konkurransen med Fredriksen som stiller for Kypros og Storbritannia. Og det er mange, mange tilsvarende eksempler, der norske bedriftseiere ikke bare må ta kapital ut av bedriften for å betale formuesskatt, men også for å kunne betale utbytteskatt på pengene som skal betale formueskatten.

Regjeringen ønsker å avvikle formueskatten, men har møtt sterk motstand, senest fra Scheel-utvalget, som har foreslått en rekke endringer i skattesystemet. Scheel-utvalgets mandat var å foreslå endringer i bedriftsbeskatningen, men siden ting henger sammen, har de lagt på bordet en invitasjon til en omfattende skattereform. Det er mange gode forslag i Scheel-utvalgets innstilling, men forslaget om formuesskatten er ikke blant disse.

Scheel har foreslått at selskapsskatten kuttes fra 27 til 20 prosent, og en tilsvarende reduksjon av skatt på alminnelig inntekt for personer. Det innebærer at også verdien av rentefradrag blir tilsvarende redusert. Dessverre foreslår Scheel andre endringer som går i favør av Fredriksen og andre utlendinger. Det foreslås en betydelig skjerping av skatten på utbytte og aksjegevinster. For selskapsskatten, hvor mye bedriften skal betale i skatt, har det ingen betydning hvem som eier virksomheten. Det er lenger opp i næringskjeden, når eierne av bedrifter skal beskattes, diskrimineringen inntrer.

Fra Magnus Carlsens to VM-titler i sjakk, er nordmenn blitt godt kjent med datamaskinen som på skjermen viser hvem som har fordelen i spillet. I sjakkspillet mellom Fredriksen og Witzøe har Scheel-utvalget flyttet pilen enda lenger til fordel for utlendingen.

Hvem skal eie Norge og norsk næringsliv? Fra før er den norske kapitalist nokså skjør og skrøpelig. Der opinionen ofte slår ring om den svake part, skjer det aldri at rikinger får omsorg og støtte i kommentarfeltene eller i debattprogrammer på TV. Det er kanskje ikke så ufortjent, siden Stein Erik Hagen og Kjell Inge Røkke ligger langt fremme i pannebrasken når stikkordet er norsk riking.

Men debatten om hvem som skal eie Norge og norsk næringsliv er for viktig til at den skal blokkeres av noen som ikke er representative for den store skare av bedriftseiere.