Det er litt pussig at vi som bor her i mørket her oppunder nordpolen, så gjerne vil kle oss i og omgi oss med, – nattsvart. Se på dine medpassasjerer på bussen eller trikken, sorte jakker og kåper så langt øyet rekker.
Når skjedde dette, når var det julebordsantrekket på jobben ble til et gravferdsfølge? Det kan nesten virke som om det har kommet med velstandsøkningen. Jo mer penger, jo tristere klær.
Ti års vekst, ti dagers salg
Svart eller sort som det gjerne heter i forbindelse med klær, var invidualistenes farge. Svarte jeans, likeså t-skjorte og jakke, da var man individuell. Hva i all verden gjør de nå, når uniformen for individualister er blitt allemannseie. En gang var sort understated eleganse for de få.
Før var det stilig, raft og dristig med «den lille sorte», nå er det ingen som har noe annet.
Jeg bodde i India i et par år. Det hadde sine utfordringer, men var ubetinget en fryd for øyet. Det var et visuelt gode å alltid være omgitt av flotte og sterke farger. India er det landet i verden som huser flest fattige. Førti prosent av de som lever under fattigdomsgrensen bor i India. Men svært få er fattige på farger. Slumområder er alt annet enn grå. I gatebildet i New Delhi kunne det noen ganger virke som om sari-fargene var tilpasset til hverandre. Hun i sennepsgult gikk ved siden henne i knallrosa, mens hun i limegrønt tok følge med henne i lavendelblått. Stoffmarkedene var fylt med de mest fantastiske farger og mønstre. Med unntak av enkene, var det knapt en sjel å se i svart.
Å komme hjem til Norge på besøk var et omvendt fargesjokk.
I vår var jeg så heldig å få en omvisning i Eidsvollsbygningen i forbindelse med grunnlovsjubileet. Bygningen er nå nennsomt restaurert til slik den så ut i 1814. Da hadde Carsten Anker modernisert og pusset opp siden han kjøpte bygningen i 1794. Det som slår en med full styrke inne i stuene hvor Norges Grunnlov ble til, er de overveldende fargene. En hagestue er tapetsert i skarpt oransje, en annen i kraftig grønnmønstret og en tredje er malt i flere lilla nyanser. Dører og vinduskarmer har klare kontrastfarger.
På spørsmål om hvorfor, svarer guiden at dette var en markering av rikdom. Fattigdommen i omgivelsene rundt var grå og atter grå. Ved å bestille fargesterk maling og tapet i utlandet, viste Anker at han var alt annet enn fattig og grå. Besøkende skulle gispe ved synet av denne «fargerikdommen».
På en buss overfylt av svarte og grå jakkjer, kom jeg en morgen til å nevne fargeløsheten til en bekjent. Hun svarte med å si: «Du må jammen ha god tid, siden du bruker farger!» Hun hadde ikke kapasitet til noe annet enn sort og grått. Da kunne hun bare hive klærne på seg, uten tanke for om de passet sammen. Tja, jeg kjøper den ikke helt. Det tar ikke lengre tid å ta på seg en rød bukse, enn en svart. Det er dessuten få kvinner som hiver seg i klærne, svært mange tenker en tanke og ser seg i speilet.
Fargemangel er desverre selvforsterkende. Når man blir vant til alt det svartgrå, føles farger veldig voldsomt. De skjærer i øynene. Svart avler svart. Butikkene tør ikke satse på annet enn det triste og trygge, hyllekilometere med sort og beige.
Tro om noe av sukessen til netthandelen ligger der. Vil du ha en rød jakke til jul, kan du bruke dagesvis på å løpe i butikker uten å se snurten av en rød jakke. Mens man i nettbutikken enkelt og greit kan søke på «rød jakke» og få forslag i alle prisklasser og rødfarger. Liker du den ikke, er det bare å returnere.
Det er litt trist da, om detaljhandelen skulle bukke under av fargeløshet, mens vi går rundt i våre svartgrå klær, rikere enn noengang. Ha en god og fargerik jul !