Men det er egentlig et stykke av samme alen når norske biskoper kaster seg inn i den politiske debatten her hjemme, med deltakelse i tv-debatter med en forventet religiøs autoritet ikledd bispekostymet. Det er forunderlig at biskopenes politiske initiativ ikke vekker større forargelse, skriver artikkelforfatteren. På bildet: Biskop Tor B. Jørgensen. Foto: Bendiksby, Terje, NTB scanpix

Sist skrev jeg om viktigheten av å skremme de religiøse fantomene bort fra virkeligheten med alle midler, også satire. Men så har noen klart å få debatten over på hvilken religion som er minst verst. Det er vel åpenbart for de fleste at religionene har blitt tvunget inn i den sosiale og materielle virkelighet den opererer i. Derfor er selvfølgelig religionen noe mer sivilisert i Europa og Asia enn i krigsherjede Midtøsten. Der har religiøse ledere stor politisk makt. Men det er egentlig et stykke av samme alen når norske biskoper kaster seg inn i den politiske debatten her hjemme, med deltakelse i tv-debatter med en forventet religiøs autoritet ikledd bispekostymet. Det er forunderlig at biskopenes politiske initiativ ikke vekker større forargelse. Og når media også gir mikrofon til den sjøloppnevnte leder uten portefølje, Krekar, med de forkvaklede middelalderske synspunktene sine, så er tragedien komplett.

ISFIT er en sekulær studentkonferanse på en multikulturell plattform som tar opp det som NTNU studentene mener er viktige globale tema. Men hva gjør et religiøst overhode som tilhengerne tror er en gjenfødt religiøs guru fra 1500-tallet, på en slik konferanse? Til og med som en av hovedgjestene? Har studentene mistet fotfeste i svermerier for det okkulte? Nå taler det selvsagt til Dalai Lama sin fordel at han har proklamert seg selv som den siste i rekken av de gjenfødde, men likevel.

Veien ut av uføret er å skyve religionsutøvelsen inn i de rammer den skal ha, men avvise enhver religion politisk makt. Selv om religiøse av ulik tro selvsagt er folk med samme borgerrettigheter som andre. Der religiøse ledere definerer seg som politiske ledere blir det trøbbel. Derfor bør vi redefinere begrepene. Fundamentalister har de fleste religioner, enten det er Amish eller ortodokse jøder. Men så lenge de opererer i en klar religiøs kontekst så må de få være i fred, selv om det fortoner seg helt tullat. Skillet er når de religiøse flytter sine dogmer inn i en politisk kontekst og forventer politisk makt ut fra sin religiøse autoritet, ja da har de flyttet seg inn i en ny arena med for dem nye spilleregler. Da skal de ikke lengre kunne beskytte seg bak sin religiøse immunitet. Da er de ikke lengre fundamentalistiske muslimer eller gode biskoper, de er personer i en politisk verden hvor de skal møtes med argumenter, hånes og latterliggjøres på samme måte som andre politiske motstandere.

De religiøs styrte statene har et enormt behov for å oppdra og detaljstyre sine borgere. Og siden ledelsen ikke stoler på enkeltmennesket, utstedes og en rekke forordninger med forankring i religiøse dogmer som da blir tredd over hodet på folk. Dette har skjedd over så lang tid at folk blir forsvarere for de fleste ordninger. Også styringen av Norge er tuftet på denne tradisjonen.

Men den grunnleggende mistro til folks egen evne til å bestemme for seg selv ligger fortsatt som en premiss i vår egen lovgivning og forvaltning. Hva legitimerer at en offentlig ansatt skal kunne overprøve en mer erfaren og bedre utdanna borger om hva vedkommende vil gjøre på sin egen eiendom? Egentlig er svaret at Gud har bestemt. Men nå har det bare blitt en tradisjon. Men en tradisjon som må brytes. EU har igangsatt er eksperiment i noen byer hva gjelder trafikkregulering. I Drachten i Nederland har de fjernet alle trafikkskilt. Bilister, syklende og gående må bestemme mer sjøl. Dristig, men det har ført til en nedgang i antall trafikkulykker.

Det er på tide at vi begynner å sanere bestemmelser i vårt eget regelverk. Hvorfor ikke la kommuner og fylker bestemme om de vil oppheve lover og reguleringer i deres område. Hva galt kunne skjedd om man i Lierne satte opp de veiskilt de ville? Pass deg for bjørnen. De ville uansett ikke klare å få en skilttetthet som i Oslo. Om man i Finnmark fikk bygge som man ville i strandsonen. Det ville uansett ikke bli så mange bygg som på sørlandskysten. Om man i Tydal fikk sette opp de hus grunneierne ville uten energikrav og inspektører? De dårligste ville uansett forsvinne. Hvorfor tror de som lager regler og ikke minst de som skal håndheve dem, at de er så mye flinkere enn folk flest til å utøve skjønn? Jo fordi de er arv av religionsstyret, da bare det å stille slike spørsmål var blasfemi.

Det myndighetene har behov for å styre er der det oppstår konflikter, eller der storsamfunnet har legitime interesser. Men om en hytte er 80 eller 300 kvadrat er ikke noe andre enn grunneier og naboer bør bry seg med. Mange regler er ikke bare tuftet på religionstradisjonen, men også gammel teknologi. Derfor er det mange regler i dag som opprinnelig var ment å beskytte brukerne og samfunnet, som nå kun er til for å beskytte privilegier og som derfor hindrer bedre løsninger for folk. Og så er det regler som kun har til hensikt å gi noen offentlig ansatte gleden med å være jævlig med folk. En krekarregel.