Norwegians sjef er i ferd med å erfare at det er lettere å signere avtaler om verdens største flykjøp enn å fly verden rundt med utgangspunkt i et norsk morselskap. Denne uken har Norwegians norske innenriksfly stort sett stått på bakken, etter at pilotene innledet streik forrige lørdag, med opptrapping på onsdag.

Når Ikea skal ha ansatte til sitt varhus i Bangkok, betaler de thailandsk lønn, og når Ikea skal ha ansatte i Sverige, må de betale svensk lønn. Men når Norwegian skal fly mellom Bangkok og Stockholm, skal lønningene ombord betales etter norske, svenske eller thailandske vilkår? Når vi ser bak de betente spørsmålene om styringsrett, organisering og pensjonsordninger er det den egentlige kjernen i tariffkonflikten mellom Norwegian og flyselskapets norske piloter.

«Alle» likte Norwegian da selskapet i beste Espen Askeladd-stil i 2002 tok opp kampen med monopolisten SAS i norsk luftrom. Med en smilende og åpen eier, sjef og gründer, var vi her i landet stolte da flyselskapet med det flotte navnet utvidet til resten av Skandinavia. Stoltheten ble enda større da ambisjonene ble europeiske og etter hvert også globale. Men det ble også sådd usikkerhet: Er Bjørn Kjos stormannsgal? Har han kontroll på dette? Og er han blitt en kynisk råkapitalist som uten skrupler behandler de ansatte som hvilken som helst annen handelsvare? Eller er det pilotene som ikke eier magemål?

Det er ikke rart det er blitt strekk i laget. Norwegian har gått fra å være en norsk oppkomling til å bli en mellomstor internasjonal aktør i luftfartsindustrien. Mens piloter og andre ansattegrupper føler at deres posisjoner trues, er Norwegian involvert i en veritabel maktkamp i luften. Så langt har selskapet greid seg bra. Norwegian er to år på rad blitt kåret til Europas beste lavprisselskap.

Men det koster å være kar i 30000 fot. Pilotene hevder de kjemper på vegne av mange, også arbeidstagere langt utenfor Norwegian, når de slåss for norske tariffrettigheter, mot det de kaller globaliseringens skadevirkninger. Bjørn Kjos hevder på sin side at han slåss for selskapets overlevelse. Begge sider har rett. Det er kanskje derfor ordene og virkemidlene denne uken har vært usedvanlig kraftige til norsk lønnskamp å være.

Det skjedde noe med Norwegian da selskapets ambisjoner gikk fra å være skandinaviske til å bli globale. Resonnementet hos Bjørn Kjos er at hvis Norwegian skal greie seg, må det tenkes stort, og skal det tenkes stort kan han ikke betale norske lønninger for å fly passasjerer mellom destinasjoner utenfor norsk og skandinavisk luftrom. Kjos trenger medarbeidernes støtte hvis han skal vinne, men han har ikke råd til å ha dem ved sin side for enhver pris, bokstavelig talt.

Bjørn Kjos er noe så sjeldent som en norsk aktør med globale ambisjoner. Slaget i Norwegian kan vise seg å være et frontavsnitt i en større krig. Spørsmålet akkurat nå er de norske pilotenes vilkår i Norwegian. I neste omgang kan det bli diskusjon om det i det hele tatt er plass til høyt lønnede skandinaviske piloter og kabinpersonale. Luftfart kan få samme utvikling som internasjonal skipsfart, der det ikke er mange nordmenn igjen verken som offiserer eller mannskap.

Nordmenn vil gjerne ha billige flybilletter og et godt utvalg av direkteruter til utlandet. Men forstår vi hva det innebærer at en norsk oppkomling skal rule skyene andre steder i verden?