Noen av oss har brukt sterke ord om mennesker som terroriserer i Profetens navn, enten de kaller seg IS, Den islamske staten, Al-Qaida, Taliban, Al-Shabaab, MUJAO, Boko Haram eller noe helt annet, men som roper død over de vantro, som voldtar og brutaliserer, som slavebinder kvinner, som kaster homofile fra hustak, som henretter, kutter struper, halshugger, korsfester og begraver levende, i blind hevn eller som straff for dem som ikke klarer å svare på de nyfrelstes tilfeldig valgte spørsmål fra Koranen.
Dette er ikke noen overdrivelse. Det skjer, og det bekreftes også i FN-rapporter. – Jihadister fra IS begår forferdelige overgrep mot barn og unge. Barn under 18 år, hovedsakelig fra Irak, blir brukt, ikke bare som selvmordsbombere og menneskelige skjold mot luftangrepene fra den amerikanskstyrte koalisjonen. Jihadistene behandler også mange barn på samme måte som sine voksne gisler, heter det i en rapport fra FNs barnerettskomité: – Ved å halshugge, korsfeste eller begrave dem levende.
På jihadistenes egne skrytevideoer har vi vært vitne til hvordan IS ødelegger noen av verdens viktigste historiske og arkeologiske steder, museer, bygninger, skulpturer og kunstgjenstander som ikke bare er en del av menneskehetens felles arv, men uerstattelige minnesmerker fra den tid sivilisasjonens vugge sto nettopp i Midtøsten.
I begynnelsen av uken kom nye, troverdige rapporter om at IS har brukt kjemiske våpen mot kurdiske krigere i Irak, gasser av omtrent samme type som ble brukt for første gang under første verdenskrig, med uhyggelig effekt.
Fra afrikanske analytikere antydes det at Boko Haram (som betyr «vestlig utdannelse er synd») kan klare å skape en terrorhær på mellom 15000 og 35000 drapsmenn.
Likevel er det noen som fortsetter å si at vi ikke må gjøre dette til en verdikamp, at det er «ekstremister på begge sider», som om det skulle være like ille å være anti-jihadist som jihadist, eller for den saks skyld antikommunist som kommunist, eller for å si det på en måte som deler av de selvbestaltede venstreintellektuelle bedre forstår: at det skulle være like ille å være antifascist som fascist.
Noen hevder at terroristene bare er gale mennesker. Thorbjørn Jagland mener det. Det samme gjør Per Fugelli, som tidligere har sagt at Anders Behring Breivik, som ble erklært strafferettslig tilregnelig selv om han trodde han var ridderjustitiarius i en ikke-eksisterende organisasjon, mens islamske terrorister er «religiøse uteliggere uten bro til islams grunnstoff» – selv om de alle er medlemmer av islamske organisasjoner som i høyeste grad er eksisterende.
Fugelli liker ikke at noen av oss bruker sterke ord om islamske terrorister. – Dette er ikke et språk som fremmer nøkternhet og forståelse ... På tvers av meninger og verdier og guder har vi et felles ansvar for ikke å velge ord som beveger våre sinn mot mer hatefulle fiendebilder, skrev han nylig i en debattartikkel i Aftenposten: «Det er ord som, for å si det med Arnulf Øverland: «puster til hatets og ondskapens glør».»
Det Fugelli glemmer å fortelle, er at disse ordene er fra Øverlands sterke antifascistiske dikt «Du må ikke sove» fra 1937, som var rettet mot dem som nektet å se, som trodde på fremgang, som trodde på fred, på samhold og kjærlighet – selv i møte med dem som i virkeligheten hadde døden som sin livsanskuelse:
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Jeg ville ikke ha brukte så sterke ord om trusselen fra den religiøse fascismen som Øverland gjorde om den politiske, men likevel; sjelden har et kampdikt vært grovere misbrukt enn Fugelli misbruker Øverlands.
kokkvold@online.no