Med appen kan jeg få direkte kontakt med politiet via en stor SOS-knapp på skjermen. Hvis den er innstilt i «aktiv angst» modus, kan en kraftig risting varsle politiet. I tillegg får jeg en rekke råd: Jeg skal være ekstremt oppmerksom på omgivelsene og ta bilder av taxier og rickshawer før jeg setter meg inn.
På samme tid fikk jeg høre om et annet nytt anti-voldtektsvåpen. Det er en sammenleggbar batong på størrelse med en vannflaske. Trykk på knappen og en springkniv spretter opp, en annen knapp utløser pepperspray nok til å uskadeliggjøre ti personer og en tredje gir fra seg en uutholdelig høy sirene. Naturligvis sender dingsen også ut GPS-varsler.
India har et dramatisk og noen ganger nesten grotesk nyhetsbilde. Voldtekt har alltid vært der, men ikke så synlig som nå. Hver dag er det innslag på tv eller artikler i avisene om tiltak som skal forebygge voldtekt. Det er gatebelysning, vakter på buss og tog, flere kvinnelige politifolk, låsbare dametoaletter og sykler til skolejenter – slik at de kan sykle fra overfallsmenn.
Alt tiltak rettet mot kvinner, slik at de skal kunne beskytte seg. Jeg merker sinnet og indignasjonen vokser inne i meg. Er kvinner fritt vilt? Hva med voldtektsmennene, skal ikke de stilles til ansvar? Mange føler som meg, og nettopp derfor diskuteres det høylytt, hissig og rasende i det multikulturelle og medietette India.
Raseriet begynte i 2012. Den grusomme gjengvoldtekten mot en ung fysioterapistudent i New Delhi rett før jul fikk det til å eksplodere. 23 år gamle Jyoti ble voldtatt og mishandlet til døde av seks unge menn og sjåføren på en buss i New Delhi en tidlig kveldstime rett før jul. Siden har det vært demonstrasjoner, aksjoner og mottiltak over hele India. «Røde brigader» lærer jenter selvforsvar og kampsportteknikker.
Gjengvoldtekten på bussen i 2012 er bakgrunnshistorien i filmen «Indias datter» som ble vist på norsk tv for noen uker siden. Ett av de sjokkerende innslagene i BBC-produserte filmen, er intervjuene med de dødsdømte gjerningsmennene i Tihar-fengselet i den indiske hovedstaden. En av dem sier at jenter ikke har noe ute å gjøre klokka ni om kvelden, at jenter selv er medansvarlige til voldtekt og at det går bedre om de ikke gjør motstand. En av dem formulerer seg som om jenta selv oppfordret til ugjerningen. «Det skal to hender til å klappe», sier forbryteren med et vanligvis poetisk, i denne sammenheng usedvanlig smakløst uttrykk.
Imidlertid sier ikke voldtektsmannen her noe særlig annet enn det flere politiske og religiøse ledere i India har ytret tidligere.
Indiske myndigheter reagerte sterkt på det bildet filmen tegner av India og voldtekt. Den ble forbudt vist og fikk dermed ytterligere oppmerksomhet. Også kommentatorer i sentrale media har reagert, men da på at det er den gamle kolonimakten som nå setter India i et dårlig lys. – Har ikke BBC sin egen voldtektshistorie i Jimmy Savile, spør en av kommentatorene.
Det grusomme faktum at en kvinne voldtas hvert 20 minutt i India. I media florerer historiene: En jente blir voldtatt av rektor når hun skal på kontoret for å få en underskrift. Voldtekt på veien til bestefar, gjengvoldtekt bak et skur og jenter som blir voldtatt av menn forkledd som politifolk.
I midten av denne måneden ble en 71-årig nonne voldtatt av flere unge menn inne i et kloster i Kolkata. Det fikk en enorm oppmerksomhet i og utenfor India. Ikke bare var det en voldtekt, det var også et uttrykk for målrettet forakt for religion og respekt. Gjerningsmennene slapp unna til Bangladesh etter at de hadde stjålet klosterets penger, knust kjøkkenet og spist opp maten i kjøleskapet.
Voldtekt er selvsagt ikke noe spesielt indisk. Det finnes i alle land. Men det kan virke som om århundrelange tradisjoner i å fortrekke gutter og anse jenter som mindre verdt har bidratt til å gjøre jenter mer utsatt.
At dagens indiske jenter synes å klare det «moderne» livet bedre enn guttene, gjør ikke saken bedre. Tvert imot, det styrker forakt og tro på maskulin styrke
For noen uker siden ble en voldtektsdømt mann hentet ut av et fengsel i den indiske delstaten Nagaland og lynsjet av mobben. Det bidrar neppe til å løse samfunnsproblemet voldtekt. Det som kan endre situasjonen, er også noe av det mest krevende: Holdningsendring og ansvarliggjøring.
Men det må skje, ingen skal måtte være fritt vilt.