«Fem FIFA-funksjonærer fengslet, hundre går fortsatt fri», meldte Jens Weinreich i går. Han er en av dem som har mest kunnskap om det indre liv i FIFA. Hans spådom er at den mystiske Sjeik Ahmed Al-Sabah fra Kuwait, kan velte Blatter om han ser seg tjent med det. Denne mektige bakspilleren har innflytelse på et stort antall stemmer.
Når vi ser hvor liten innflytelse Europas samlede fotballmakt har, er det klokt å se reaksjonene på FIFA-skandalen fra mer fjerne himmelstrøk:
Fra Afrika og Asia har jeg ikke registrert noen krav om å utsette valget på president.
Les også: DIREKTE: FIFA velger president
Vi kunne vente at de mindre nasjonene som pleier å støtte Blatter, har skiftet mening, eller i det minste har kommet i tvil. Men det er få slike signaler.
Sepp Blatter selv fremstår som han pleier, en mann uten skamvett men med smalt fokus på å sikre seg gjenvalg.
Europa har i større grad enn noensinne vendt seg mot Blatter, uten at det endrer noen ting. Sveitseren har aldri basert seg på Europas stemmer.
Som den smarte og beregnende lederen han er, ignorerte Blatter stormakter som Tyskland, England og Italia. Han skjønte at det var lettere å kapre stemmene til de små og/eller fattige nasjonene i den tredje verden. Mange av oss synes små øystater i Karibien og Stillehavet er sjarmerende steder. Det synes Blatter også, men av helt annen årsak. Det er lett å få tak i stemmene der.
Ta nå for eksempel lille Caymanøyene i Karibien som har 60 000 innbyggere. Deres stemme veier like tungt som Norges, eller Tysklands for den del. Sepp Blatter har foret denne øystaten med 12 millioner kroner i såkalte solidaritetsmidler. Og han sørger for at de får litt mer for hvert år han får sitte ved makten.
Les også: Blatter: - Vi har mistet tillit
Les også: «Han trenger ikke penger. Han er prins»
Vi skulle så gjerne gitt FIFA et moralsk pass å styre etter, men i FIFA er etikk og moral noe som egner seg for taler ved festlige anledninger. I det daglige later den såkalte «non profit» organisasjonen til å være mer opptatt av å fylle pengekista, noe den er blitt ganske dyktig på. Overskuddet er nesten doblet de siste par årene til 15 milliarder kroner. Jeg kan ikke si om det beløpet innbefatter korrupsjon og bestikkelser.
Sett fra et rent økonomisk perspektiv har Sepp Blatters presidentperiode vært en suksess. For noen spiller det mindre rolle om omdømmet er frynsete, så lenge pengene kommer inn på konto. Ingen annen organisasjon i den frie verden, kunne leve så lenge med et så tilsmusset renommé uten å ta grep. Men FIFA marsjerte ufortrødent videre fordi gleden over det magiske spillet overskygger ledernes svik.
De bryr seg sjokkerende lite om at slavearbeidere omkommer nesten daglig på VM-anleggene i Qatar.
Jeg er glad for Yngve Halléns litt ynkelige retrett fra Sepp Blatter til Prins Ali av Jordan. Det skulle nå ellers bare mangle. Hallén innrømmer å ha kjent til ukulturen, men har likevel støttet Blatter med sin stemme. Det skader faktisk ikke å være litt prinsipiell, herr fotballpresident!
Skal vi oppnå endringer tror jeg FIFA har større respekt for sponsorene enn for NFF. Når Coca Cola, Visa og Adidas rasler med sablene, kan det skape litt bekymring. Og skulle noen av de tunge sponsorene velge å droppe samarbeidet med FIFA, så kan det svi så det monner.
Vi håper FBI røsker opp i systemet og gir de som ifølge USAs justisminister har to ting til felles, fotball og grådighet, den straffen de fortjener. Til skrekk og advarsel.
Men hva hjelper det å bli kvitt Blatter og hans edsvorne menn på lang sikt? Se til andre internasjonale forbund hvordan de invaderes av ledere med tilsvarende hensikter. Internasjonale idrettsorganisasjoner er blitt en lekeplass for folk med begjær etter makt og penger.
Høres jeg pessimistisk ut nå, så har du tolket meg helt rett.
