Det er krise i Hellas, krise i oljevirksomheten, lav rente er et krisetegn, og det er andre krisetegn både her og der. I Store norske leksikon blir krise definert som en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt, en plutselig forandring. I den definsisjonen er det mye som kan stemples som krise. Denne uken har olje- og energiminister Tord Lien (Frp) fått kjeft for at han ikke vil karakterisere nedgangen i oljenæringen som en krise. Ministeren har presisert at det utvilsom er en krise for folk som mister jobben.

Men er det en krise for Norge, for storsamfunnet, at en næring som har strødd penger om seg i supergode tider, strammer inn slik at det blir litt mindre lukrativt enn det har vært? For enkeltpersoner og for regioner er det kritisk, slik situasjonen er mørk og dyster i Stavanger for tiden. Folk har mistet jobben også i våre områder, men ringvirkningene av oljeprisfallet skal bli adskillig sterkere før det er rimelig å stemple det som en dyptgående krise.

Her er fem grunner til hvorfor det er fint med en liten dæsj krise:

1. Omstilling: Krise åpner muligheter for å tenke nytt og gjøre noe helt annerledes. Det har hjulpet enkeltpersoner, lokalsamfunn og bedrifter ut av krise.

2. Krisetegn: Før elendigheten har foldet seg ut, er det mulig å gjøre noe med situasjonen. Noen hevder at krisetegnene på en forestående boligboble er åpenbare og har vært synlig lenge. Så spørs det om regjeringens tiltak for boligmarkedet er nok og har riktig innretting for å forebygge en alvorlig krise.

3. Varer ikke evig: Nedgang, helst før det er blitt krise, kan være en nyttig påminnelse om at fremgang aldri varer evig. «What goes up, must come down». En dose edruelig forsiktighet er sjelden en ulempe.

4. Andres krise: Hvis en annen by, bedrift eller bransje er i krise, er det mulig for andre å lære av det. Hva kan vi gjøre for ikke å havne i samme elendige situasjon?

5. Den enes død, den annens brød: Krise for noen, gir noen ganger suksess for andre, for eksempel når virksomheter flyttes. Noen ganger er det holdningene som avgjør om det er krise eller ikke. Nei til vindkraft på Fosen og i Snillfjord var en gladnyhet for vindkraftmotstandere for tre uker siden, men en krise for tilhengerne. Nå er rollene snudd på hodet.

En krise bør helst ikke bli like ille som i Hellas, men en strammere pengebruk i oljebransjen er av det gode.