– Takket være oss må innbyggerne i Trondheim nå betale høyere vannavgift, sier hun.

Adresseavisen fortalte sist uke, ble småbruksidyllen Almannaunvegen 90 ved Jonsvatnet solgt til Trondheim kommune for fem millioner kroner dagen etter visning. Det var én million høyere enn prisantydningen.

Historisk verdi

Også to privatpersoner bød på eiendommen, men kommunen trakk det lengste strået.

– Budprosessen var en eneste stor vits. Det var bestemt på forhånd hvem som skulle kjøpe. Vi som har investert tid og penger i håp om å få kjøpt eiendommen, føler oss misbrukt, sier hun.

Hun og ektemannen planla å oppgradere eiendommen ved bruk av miljøvennlig teknologi, installere solceller og regnoppsamlere, og la skogen stå.

Hva kommunen kommer til å gjøre med eiendommen, er foreløpig ikke bestemt. Flere av dem som deltok i debatten om småbruksalget på Adresseavisens nettsider, frykter husene blir revet. Det ville vært veldig trist, mener Panzacchi.

– Våningshuset ble opprinnelig bygget for elskerinnen til kong Karl av Sverige, slik at deres uekte barn kunne vokse opp der. Trondheim er vertsby for fremragende forskningsmiljøer innen miljøvennlig teknologi. Det er fullt mulig å beholde historiske bygninger og kulturlandskap uten å påvirke miljøet negativt, sier Panzacchi, som i likhet med ektemannen jobber som miljøforsker.

– Kommunen i dobbeltrolle

Teknisk sjef Anne-Kristine Misund sier Trondheim kommune kjøpte for å få kontroll over avløp og arealbruk på en eiendom som ligger strategisk plassert i forhold til drikkevannsinntaket. Ved å delta i budrunder på lik linje med andre potensielle kjøpere, sikrer kommunen at eieren får markedspris når eiendommen selges, påpeker Misund.

Panzacchi mener kommunen heller burde forhandlet direkte med selger, og fastsatt prisen etter hva liknende eiendommer i samme område er solgt for.

– Kommunen har en åpenbar dobbeltrolle i denne saken. Salget er betinget av at kjøperen får innvilget konsesjon fra kommunen, samtidig som kommunen opptrer som aktør i eiendomsmarkedet rundt Jonsvatnet. Det er uetisk, framholder Panzacchi.

– Ikke for enhver pris

Teknisk sjef Anne-Kristine Misund avviser at Trondheim kommune har opptrådt uetisk.

– Jeg forstår reaksjonene dersom kjøper oppfatter oss som en annerledes budgiver. Men det er vi ikke. Vi ville ikke kjøpt eiendommen for enhver pris, sier hun.

– Både Panzacchi og flere deltakere i nettdebatten mener kommunen opptrer som om dere ikke ønsker at folk skal bo rundt Jonsvatnet?

– Det er mulig vi kan oppfattes slik, men det er ikke riktig. Vi tror det beste for Jonsvatnet og drikkevannskvaliteten er at vi har et godt samarbeid med dem som bor der. Det lar seg godt kombinere å ivareta drikkevannskvaliteten og å opprettholde kulturlandskapet. Det er ikke ønskelig at området gror igjen.

I stedet for å kjøpe i det åpne markedet, kunne kommunen pålagt strategisk plasserte eiendommer enda strengere restriksjoner, eller ekspropriert dem. Det siste er ikke et godt alternativ, mener Misund.

– Vi ønsker ikke å legge ned all virksomhet rundt Jonsvatnet, og vi ønsker heller ikke å være eier av alle arealer. Men i noen få utvalgte områder er det viktig å ha bedre kontroll enn det vi har i dag, sier hun.

– Behandlet alle likt

Eiendomsmegler Fredrik Johnson i Eiendomsmegler1 mener alt har foregått etter boka.

«Jeg avviser på det sterkeste at budprosessen var arrangert. Trondheim kommune flagget sin interesse på samme måte som andre potensielle kjøpere. Jeg behandlet kommunen som enhver annen budgiver, og hadde ingen kjennskap til hva de maksimalt var villige til å gi», skriver han i en e-post.

– Skjønner du at Panzacchi og ektemannen føler seg misbrukt?

– Jeg har ikke lyst til å spekulere i folks følelser på det der. Kommunen har blitt behandlet på lik linje med alle andre, og budrunden ble avholdt i samsvar med gjeldende lover, regler og taushetsplikten vår, sier Johnson.

Bård Ove Molberg950 21 523baard.ove.molberg@adresseavisen.nobomolberg