Aftenposten (25.8.) fokuserer på eksamensjuks med utgangspunkt i en sak som nå skal avgjøres i Høyesterett. Sakens kjerne er et forberedende notat som befant seg på studentens pult under bokkontrollen før skriftlig eksamen. Studenten ble anmeldt for juks, med alvorlige følger. – Dersom vi firer på aktsomhetskravet til studentene, må dette kompenseres med skjerpede kontrollrutiner, sier avdelingsdirektøren i studieadministrasjonen ved Universitetet i Bergen.
LES PÅ PLUSS: Sliter i matte - god i gym
Vi tror problemet ligger dypere og at det har andre løsninger enn juss og kontroll. Skriftlig skoleeksamen er en antikvert vurderingsform fra tider med andre kunnskapsidealer, et salmeversparadigme som belønner pugging og utenatlæring – ressurskrevende å gjennomføre, med minimal pedagogisk verdi. Og skivebom i forhold til virkeligheten som møter universitetsutdannede etter studie i dag. Den pressede studenten i Bergen vil garantert aldri senere måtte yte en avgjørende prestasjon under pensjonistbevoktning i idrettshall, uten andre hjelpemidler enn penn og blanke ark. Dagens kunnskaps- og ferdighetsmål er stikk motsatt: å finne relevant og presis kunnskap er en kompetanse som etterspørres. Det kreves faglig oversikt som gjør at man finner frem til presis og relevant informasjon, at fakta sjekkes kritisk, kreativ problemløsning med velvalgte eksempler – poengtert, kortfattet, strukturert og velformulert.
Skal gjøre realfag spennende
Universitetene må tilstrebe opplæring og vurdering av studenter i forhold til virkeligheten utenfor. Med vurderingsformer som formateres mot yrkeslivets krav i akademia, næringsliv eller forvaltning. Artikkelmanus, problemnotat, prosjektplan, kronikk, faglige mediebidrag – i samspill med ubegrenset tilgang til hjelpemidler. Mindre eksamensoppgaver kan gis på nett kl 09.00 og leveres samme sted kl 15.00. Forhåndskunnskap og forberedelser er en forutsetning for å kunne prestere på lik linje med lukket skoleeksamen. Plagiering og besvarelser skrevet av andre enn kandidaten kan imøtegås på samme måte som «hjemmeoppgaver», evt. mulighet til muntlig eksaminering.
Elevene i Bergen og Oslo er bedre enn trondheimselevene
En slik endring kan kutte kostnader til eksamensavvikling og langdryge juridiske avklaringer, stimulere etterspurte ferdigheter, gi studentene en motiverende følelse av å være del av noe videre og viktigere enn kursbeskrivelser og seminarrom. Prosjekt «Innovativ undervisning» ved NTNU arbeider med disse problemstillingene, og arkeologistudiet utprøver nå nye undervisnings- og vurderingsordninger. Hva som er gode strategier vil variere med fag og læringsmål. Utfordringene er mange, men spennende og motiverende for studenter og lærekrefter.