Bismaken har vært der en stund. Fitnessbloggernes guide til drømmekroppen. Sosiale medier fylt opp av sixpack, selfies og belfies (som er en selfie av rumpa, for de uinnvidde). Glansede magasin med struttende muskler og rumper med sprett. Hvordan kan trening som er så sunt, bli så usunt?
Det skjer noe med oss når det viktigste målet med trening ikke er å holde seg frisk, men å se bra ut på bilder. Det er liten tvil om at vårt fokus på kropp og trening har tatt av. Veksten i antall treningssenter er en indikasjon på det. Nettet flommer over av treningstips, sosiale medier strutter av topptrente kropper.
Å være slank er blitt en viktig del av det å være vellykket. Strong is the new skinny, får vi stadig høre. Det holder ikke lenger å være bare tynn. Du skal ha masse muskler også. Det gjelder ikke bare de unge, også mødrene skal nå ha sixpack.
Topptrente mødre har florert i mediene de siste årene. Flere har nærmest blitt kjendis på trening i svangerskapet. Et søk på #fitmom på Instagram gir halvannen millioner treff. De legger ut bilder for å inspirere andre, sier sixpack-mammaene. Det er det ingen grunn til å tro på. Den kjente bloggeren Fotballfrue hadde knapt fått ut babyen, før hun poserte i minitruse og innovermage. Det må hun bare drive på med, men om hun er et sunt forbilde for andre kvinner er en annen sak. For de fleste tar det mer enn fire dager å bli kvitt magen.
Mye av treningshysteriet som driver oss er usunt nok. Men å slanke fosteret, er ikke noe annet enn sykt. Flere medier har skrevet at mødre konkurrerer om å få barn med lav fødselsvekt. Det skal være søtt og det viser at mødrene er kroppsbevisste. Dersom det virkelig er en trend å føde små babyer, er det nesten ikke til å tro. Trykk på nødstoppen.
Fitness-trenden var lenge forbeholdt spesielt interesserte, men har nå sneket seg inn i vanlige folks liv. Fitness-utøvere trener opp kroppen og lever på ekstreme dietter i perioder. Målet er å trene seg opp til konkurranser, noe naturlig liv er det ikke snakk om. Supertrenerne har stort sett holdt seg i egne senter med ekstra tunge vekter og ekstra ekstra mange speil. Folk flest ikke har i liten grad identifisert seg med fenomenet. Slik er det ikke lenger.
Enhver må få bruke tiden sin til det som gir mening. Om det er å stå time etter time foran et speil på treningssenteret, så vel bekomme. Samtidig er vi alle bekymret for barn og ungdoms psykiske helse. Adresseavisen har ved flere anledninger skrevet om hvordan store forventninger til kropp, utseende og prestasjoner gjør unge syke. Det burde være i alle foreldres interesse å formidle andre idealer. De menneskene som vurderer andre ut fra magemusklene, finnes det heldigvis få av. Men hvordan skal barna vite det når de ser mor i speilet?
Når nybakte mødre vil se ut som fitnessutøvere, kan man lure på hva som er viktigst – barnet eller kroppen.